vite

See also: VITE, Vite, vîte, víte, and vitæ

French

Etymology

    From Old French viste, of disputed origin:.

    Pronunciation

    • IPA(key): /vit/
    • Audio:(file)
    • Audio (Switzerland (Valais)):(file)
    • Audio (France (Vosges)):(file)
    • Audio (France (Vosges)):(file)
    • Audio (France (Lyon)):(file)
    • Homophone: vîtes

    Adverb

    vite

    1. quickly

    Adjective

    vite (plural vites)

    1. (obsolete or informal) quick; fast

    Derived terms

    References

    Further reading

    Friulian

    Etymology

    From Latin vīta.

    Pronunciation

    • IPA(key): /ˈvi.te/

    Noun

    vite f (plural vitis)

    1. life

    Antonyms

    Italian

    Pronunciation

    • IPA(key): /ˈvi.te/
    • Rhymes: -ite
    • Hyphenation: vì‧te

    Etymology 1

    From Latin vītis (“vine”), with an analogous change in meaning to "screw."

    Noun

    vite f (plural viti)

    1. screw
      collegarlo al corpo con una vite a filettatura
      attach it to the body with a threaded screw
    Derived terms
    Descendants
    • → Ottoman Turkish: ویده
    • → Maltese: vit

    Etymology 2

      From Latin vītem

      Noun

      vite f (plural viti)

      1. vine
        • c. 1500, Leonardo da Vinci, “La vite e l'albero vecchio”, in Favole:
          La vite, invecchiata sopra l’albero vecchio, cadde insieme con la ruina d’esso albero, e fu per la trista compagnia a mancare insieme con quello.
          (please add an English translation of this quotation)
      Derived terms

      Etymology 3

      Noun

      vite f

      1. plural of vita
      Derived terms

      Anagrams

      Latin

      Noun

      vīte

      1. ablative singular of vītis

      Middle Dutch

      Etymology

      Borrowed from Latin vīta.

      Noun

      vite f

      1. life
      2. lifestyle, more
      3. life story

      Inflection

      Weak feminine noun
      singular plural
      nominative vite viten
      accusative vite viten
      genitive vite, viten viten
      dative vite, viten viten

      Further reading

      • “vite”, in Vroegmiddelnederlands Woordenboek, 2000
      • Verwijs, E.; Verdam, J. (1885–1929), “vite”, in Middelnederlandsch Woordenboek, The Hague: Martinus Nijhoff, →ISBN

      Neapolitan

      Noun

      vite

      1. plural of vita

      Norman

      Etymology

      From Old French viste, of disputed origin; see vite.

      Pronunciation

      • Audio:(file)

      Adjective

      vite m or f

      1. fast

      Adverb

      vite

      1. quickly, soon

      Norwegian Bokmål

      Alternative forms

      • vide (superseded in 1907)

      Etymology

      Inherited from Middle Norwegian vita (“to know”),[1] from Old Norse vita (“to know”), from Proto-Germanic *witaną (“to know”), from Proto-Indo-European *wóyde (“to have seen; to know”), the perfect of *weyd- (“to see”). A preterite-present verb.

      Cognate with Norwegian Nynorsk vita, Danish vide, Swedish veta, Icelandic vita, German wissen (“to know”), Latin videō (“to see”), and English wit (“to know”).

      Pronunciation

      • IPA(key): /²ʋiːtə/, [ˈʋîːt̪ə]
      • Rhymes: -iːtə
      • Homophone: hvite
      • Hyphenation: vi‧te

      Verb

      vite (imperative vit, present tense vet or veit, passive vites, simple past visste, supine visst, past participle visst, present participle vitende, verbal noun viten)

      1. know; be aware of; have knowledge of or familiarity with
        Jeg vet ikke hvor nøklene er. ― I do not know where the keys are.
        • 1873, Henrik Ibsen, Kejser og Galilæer, page 31:
          hvem ved noget pålideligt om Maximos?
          Who knows anything reliable about Maximos?
        • 1884, Henrik Ibsen, Vildanden, page 2:
          aldrig vidste jeg før, at grosserer Werle havde nogen søn
          I never knew before that Mr Werle, the merchant, had a son
        • 1896, Henrik Ibsen, John Gabriel Borkman, page 222:
          er Frida alt rejst! Ved De det visst?
          Has Frida already left! Do you know that for certain?
        • 1912, Amalie Skram, Samlede Værker, volume II, page 618:
          fruen, som han vidste laa syg
          The lady, who he knew was lying ill
        • 1913, Nils Kjær, Det lykkelige valg, page 86:
          jeg vidste ikke engang, at De søgte Dem bort
          I did not even know that you were looking for a position elsewhere
        • 1998, Agnar Mykle, Alter og disk, page 23:
          jeg visste ikke at damen bodde i Harlem
          I did not know that the lady lived in Harlem
        • 1993, Tom Lotherington, Wildenvey, page 87:
          de visste ikke hvor de var og hadde ingen ting å navigere med
          They did not know where they were and had nothing to navigate with
        • 2000, Bjarte Breiteig, Surrogater, page 12:
          der nede sørger de ikke [over sine døde] De vet ikke hva sørging er for noe engang
          Down there they do not mourn [their dead] They do not even know what mourning is
        det en ikke vet, har en ikke vondt av — what you don't know won't hurt you
        gadd vite — would like to know; wonder; see gidde
        jeg vet det — (colloquial) I know; I understand what you are saying
        • 1955, Anne-Cath. Vestly, Ole Aleksander får skjorte, page 13:
          «Jeg sover,» mumlet far. «Ja, jeg vet det,» sa Ole Aleksander
          “I am sleeping,” Dad mumbled. “Yes, I know,” said Ole Aleksander
        • 2004, Runo Isaksen, Stylitten, page 5:
          Rut: Jeg er så lei meg – er du der, Inger? – jeg er så … lei meg. Og Inger: Jeg vet
          Rut: I am so sad – are you there, Inger? – I am so … sad. And Inger: I know
        vite beskjed (om) — know about; be acquainted with
        • 2000, Trond Berg Eriksen, Helse i hver dråpe, page 192:
          det [synes] derfor rimelig å hente råd hos eksperten som vet beskjed om sjelelige mekanismer
          It therefore [seems] reasonable to seek advice from the expert who knows about the workings of the mind
        vite om — know of or about
        • traditional, Luk [Luke], 2:43:
          gutten Jesus [ble] igjen i Jerusalem, og hans foreldrene visste ikke om det
          The boy Jesus [remained] in Jerusalem, and his parents did not know about it
        • traditional, Luk [Luke], published 2011, 2:43:
          uten at foreldrene visste om det
          Without the parents knowing about it
        • traditional, Åp [Revelation], 2:19:
          jeg [Gud] vet om dine gjerninger
          I [God] know of your deeds
        • 2005, Hilde Hagerup, Lysthuset:
          hun hadde … to kjærester som ikke visste om hverandre
          She had … two boyfriends who did not know about each other
        1. (in vite av, usually with negation) know of; be acquainted with
          Han visste ikke av noen med det navnet. ― He did not know anyone by that name.
          • 1919, Mikkjel Fønhus, Der vildmarken suser, page 119:
            om han aldrig hadde visst av det som by het!
            If only he had never known of such a thing as a town!
        2. (in vite av, usually with negation) know the use or benefit of
          Her visste man ikke av elektriske hjelpemidler; alt ble gjort for hånd. ― Here people knew nothing of electrical appliances; everything was done by hand.
          • 1873, Jonas Lie, Den Fremsynte, page 112:
            man spiste rigtignok med kniven og vidste ikke af sølvgafler
            Admittedly, people ate with their knives and knew nothing of silver forks
        3. (in vite av, usually with negation) know through personal experience; experience
          Han hadde aldri visst av slik glede. ― He had never known such joy.
          • 1909, Henrik Ibsen, Efterladte Skrifter, volume I, page 456:
            jeg har faaet tanker og ideer, som jeg aldrig før vidste af
            I have had thoughts and ideas that I had never known before
          • 1917, Sigbjørn Obstfelder, Skrifter, volume I, page 118:
            aldrig havde jeg vidst af svimmelhed
            I had never known dizziness
          • 1909, Sigrid Undset, Fortællingen om Viga-Ljot og Vigdis, page 113:
            det var den bedste stund, jeg har vidst af
            It was the best moment I have ever known
          • 1929, Carl Vestaberg, Rev, page 64:
            så lenge visste man ikke vondt av i verden
            For that long, one knew no suffering in the world
        4. (in vite av, usually with negation) hear of; allow; tolerate; put up with
          Læreren ville ikke vite av slikt bråk. ― The teacher would not tolerate such a racket.
          • 1919, Bjørnstjerne Bjørnson, Samlede digter-verker, volume II, page 34:
            jeg vil paa ingen maade vide af det
            I will in no way hear of it
          • 1917, Knut Hamsun, Markens Grøde, volume I, page 212:
            vi vil ikke vite av at du sager veden vores og sliter dig ut
            We will not have you sawing our firewood and wearing yourself out
          • 1914, Sigrid Undset, Vaaren, page 10:
            jeg har sagt dig, Doris, jeg vil ikke vite av den tonen
            I have told you, Doris, I will not tolerate that tone
        5. (in vite av, usually with negation) have anything to do with
          Etter krangelen ville hun ikke vite av ham. ― After the quarrel, she would not have anything to do with him.
          • 1882, Jonas Lie, Gaa paa!, page 206:
            kanonerens vedskjul vilde han ikke mere vide af!
            He would no longer have anything to do with the gunner’s woodshed!
          • 1884, Henrik Ibsen, Vildanden, page 236:
            du vilde jo ikke vide af hende nogen steds i huset
            You would not have anything to do with her anywhere in the house
          • 1917, Gunnar Heiberg, Samlede dramatiske verker, volume III, page 255:
            hvorfor vil ingen vite av mig
            Why will no one have anything to do with me
          • 1920, Peter Egge, Inde i Fjordene, page 138:
            der fandtes mer menneskelighet hos [Ole Monsen Nerland] end hos mangen en av dem, som ikke vilde vite av ham
            There was more humanity in [Ole Monsen Nerland] than in many of those who would have nothing to do with him
        6. (in vite av, usually with negation) notice; be aware of; perceive; consciously remember
          Jeg visste ikke av at jeg hadde sovnet. ― I was not aware that I had fallen asleep.
          • 1884, Henrik Ibsen, Vildanden, page 117:
            er du kommen? Det vidste jeg ikke af; jeg var så opta’t
            Have you arrived? I had not noticed; I was so absorbed
          • 1917, Gunnar Heiberg, Samlede dramatiske verker, volume IV, page 69:
            slikt sitter i et stakkars mandfolk selv om han ikke vet av det
            Such things are ingrained in a poor man even if he is not aware of them
          • 1921, Sigrid Undset, Husfrue, page 479:
            Simon visste ikke av at han skjulte sit ansigt ned i sine hænder
            Simon was not aware that he was hiding his face in his hands
          • 1929, Dagbladet, number 32, page 1, column 2:
            det er det siste jeg vet av at jeg hørte den natten
            That is the last thing I remember hearing that night
        7. (in vite av) have the slightest inkling or suspicion of
          Før hun visste av det, var pengene borte. ― Before she knew it, the money was gone.
          • 1882, Henrik Ibsen, En folkefiende, page 43:
            en kan bli’ gjort til nar, før en ved af det
            One can be made a fool of before one knows it
        (ikke) vite av seg — (especially with negation) be conscious of what one is doing or saying; be beside oneself
        • 1874, Henrik Ibsen, Peer Gynt, page 21:
          jeg ved ej af mig mer!
          I am no longer myself!
        • 1917, Knut Hamsun, Markens Grøde, volume I, page 167:
          [hun hadde ikke] visst av sig selv for anger
          [She had not] known what she was doing for remorse
        • 1916, Tryggve Andersen, Samlede fortællinger, volume III, page 163:
          saa nogenlunde maatte han ha visst av sig midt i ørsken
          He must have known more or less what he was doing, even in his daze
        • 1919, Hans E. Kinck, Sneskavlen brast, volume III, page 58:
          han vet ikke til sig for sorg
          He is beside himself with grief
        før man vet ordet av det — before one knows it; see ord
        skulle (bare) vite — if only someone knew (suggesting that interesting information is being withheld)
        • 1917, Gunnar Heiberg, Samlede dramatiske verker, volume II, page 122:
          ja, De skulde bare vite, grosserer Ruud
          Yes, if only you knew, Mr Ruud
        så/nå vet … det — now someone knows (emphatically conveying an unpleasant or awkward fact)
        • 1899, Henrik Ibsen, Når vi døde vågner, page 191:
          det står om liv og død her. Nu ved De det
          This is a matter of life and death. Now you know
        • 1919, Bjørnstjerne Bjørnson, Samlede digter-verker, volume II, page 402:
          siger du det til nogen, Gunnar, saa siger jeg, det er ikke sandt, nu ved du det!
          If you tell anyone, Gunnar, I will say it is not true, now you know!
        • 1884, Alexander L. Kielland, Fortuna, page 231:
          Deres forfængelighed [kunne ikke] taale, at jeg blev formand, da Mordtmann gik af: nu ved De det!
          Your vanity [could not] bear my becoming chairman when Mordtmann resigned: now you know!
        • 1978, Dag Solstad, Krig 1940, page 56:
          han blir ikke surrete av en oppstiver i ny og ne. Så veit du det
          He does not get muddled from a stiff drink now and then. Now you know
        vel vitende (om) — fully aware (of)
        • 1877, Henrik Ibsen, Samfundets støtter, page 196:
          De [forfølger] urokkelig Deres forehavende, vel vidende at en statsborger ikke blot bør have sin egen kommune for øje
          You [pursue] your undertaking unwaveringly, fully aware that a citizen should not have only his own municipality in mind
        • 2009, Roy Jacobsen, Vidunderbarn, page 174:
          hu er hjemme når jeg er hjemme, løy jeg, vel vitende om at det bare var problembarn som hadde mødre i arbeid
          She is at home when I am at home, I lied, fully aware that only problem children had working mothers
        1. (literary) (adjectivally, in the present participle vitende) experienced in life; knowledgeable; knowing
          Hun møtte blikket mitt med et vitende smil. ― She met my gaze with a knowing smile.
          • 1930, Kristian Elster d.y., Bonde Veirskjæg, page 243:
            naive idealister gaar tilgrunde naar de gifter sig med saa kloke, saa vidende, saa oprigtige og naturlige kvinder som du
            Naïve idealists are ruined when they marry women as wise, as knowledgeable, as sincere and natural as you
          • 2009, Niels Fredrik Dahl, Herre, page 37:
            et vitende smil
            A knowing smile
        2. (with a noun phrase as object) know; be informed about
          Vet du resultatet av avstemningen? ― Do you know the result of the vote?
          • 1874, Henrik Ibsen, Peer Gynt, page 99:
            ved du forliget?
            Do you know the agreement?
          • 1905, Carl Theodor Caspari, Vildren, page 6:
            saa skulde dine forældre, hele bygden vide vor forlovelse
            Then your parents, the whole village, would know of our engagement
        3. (with a noun phrase as object) have clearly in mind (a task, goal or aim)
          Hun vet sitt mål og lar seg ikke distrahere. ― She knows her goal and does not let herself be distracted.
          • 1885, Henrik Ibsen, Brand, page 39:
            jeg ved mit hverv
            I know my task
          • 1940, Nationen, number 30, page 2, column 7:
            [dette musikkverk] er skrevet av en mann som vet sitt mål
            [This musical work] was written by a man who knows his goal
          vite hva man vil — know what one wants
          • 1965, Benjamin Vogt, Mennesket VIDKUN og forræderen QUISLING, page 8:
            når vi nu efterpå ikke alltid med bestemthet kan påvise hva tyskerne og Quisling mente, henger det delvis sammen med at de selv på forhånd ikke alltid visste hva de ville
            If, afterwards, we cannot always establish with certainty what the Germans and Quisling intended, this is partly because they themselves did not always know beforehand what they wanted
        4. know or be aware of the true state of affairs; be certain that something is so
          Jeg visste ikke at møtet var avlyst. ― I did not know that the meeting had been cancelled.
          • traditional, Apg [Acts], 23:5:
            jeg [Paulus] visste ikke at han var øversteprest
            I [Paul] did not know that he was the high priest
          • traditional, Hebr [Hebrews], 13:2:
            glem ikke å være gjestfrie, for på den måten har noen hatt engler som gjester, uten å vite det
            Do not forget to be hospitable, for in this way some have entertained angels without knowing it
          • 1874, Henrik Ibsen, Peer Gynt, page 101:
            Kvinnen: «… Vi er grandfolk.» – Peer Gynt: «Så? Det er mer, end jeg ved.»
            The woman: “[…] We are neighbours.” – Peer Gynt: “Oh? That is more than I know.”
          • 1875, Henrik Ibsen, Digte, page 162:
            mod skønhed hungrer tiden. Men det ved ej Bismarcks viden
            The age hungers for beauty. But Bismarck's knowledge knows nothing of that
          • 1921, Sigrid Undset, Husfrue, page 281:
            hun visste at han var og blev ødsel
            She knew that he was and would remain extravagant
          • 1913, Nils Kjær, Det lykkelige valg, page 107:
            det er et renslig valg jeg arbejder for. Det ved De best
            It is a clean election that I am working for. You know that better than anyone
          • 1913, Nils Kjær, Det lykkelige valg, page 126:
            vêd han ikke hvad det er for en dag imorgen?
            Does he not know what day it is tomorrow?
          • 2015, Ingvild H. Rishøi, La stå, page 67:
            du veit du ikke skal sitte under trær når det tordner?
            You know you are not supposed to sit under trees when there is thunder?
          for alt (det) … vet, for det … vet — for all someone knows
          • 1995, Pernille Rygg, Sommerfugleffekten, page 192:
            han kan være død for alt jeg vet
            He may be dead for all I know
          så vidt … vet — as far as someone knows
          så mye/meget/vidt … vet det — (colloquial) for your information; used to emphasize an assertion
          • 1935, Magnhild Haalke, Allis sønn, page 96:
            – Det er ingen som bryr sig om denne gjeipen din så mye du vet det
            “Nobody cares about that grimace of yours, just so you know.”
          • 1958, Cora Sandel, Kjøp ikke Dondi, page 120:
            vi vil ikke skilles hverken Dondi eller jeg, så vidt du vet det
            Neither Dondi nor I want to part, just so you know
          • 1958, Eva Ramm, Med støv på hjernen, page 100:
            Gunnar er ikke noen okse, så vidt du vet det, sa jeg forarget
            Gunnar is no bull, for your information, I said indignantly
          bare så … vet det — just so you know; for your information
          • 1992, Bjørg Vik, Poplene på St. Hanshaugen, page 223:
            hun er ingen dum dame. Bare så du vet det
            She is no fool. Just so you know
          1. (in a parenthetical clause) you know; used to remind someone politely of something they may have overlooked or forgotten
            Vi skal jo reise tidlig i morgen, vet du. ― We are leaving early tomorrow, you know.
            • 1877, Henrik Ibsen, Samfundets støtter, page 110:
              vi har møde i jernbanesagen, ved du
              We have a meeting about the railway, you know
          2. (in the present tense, introducing a question) guess; imagine
            Vet du hva jeg fant på loftet? ― Do you know what I found in the attic?
            • 1890, Henrik Ibsen, Hedda Gabler, page 160:
              da jeg så skynder mig efter de andre, – ved du så, hvad jeg finder i vejkanten?
              Then, as I hurry after the others, do you know what I find by the roadside?
            • 1901, Hans E. Kinck, Vaarnætter, page 146:
              ved Dere hvad Dere ligner paa en prik!
              Do you know what you look exactly like!
            • 1991, Tove Nilsen, Amazonaspornografen, page 116:
              – Vet du hva jeg pleide å gjøre når jeg kjedet meg på jobben?
              “Do you know what I used to do when I was bored at work?”
        5. (in oathlike expressions) know, with God or another power invoked as a witness to the truth of an assertion
          Gud skal vite at vi prøvde. ― God knows we tried.
          • 1875, Henrik Ibsen, Digte, page 89:
            Gud ved, hans føring var ikke stor
            God knows, his cargo was not large
          • 1909, Henrik Ibsen, Efterladte Skrifter, volume I, page 385:
            poetisk er det ialfald; det veed Gud!
            It is poetic at any rate; God knows that!
          • 1890, Henrik Ibsen, Hedda Gabler, page 2:
            Gud skal vide, det faldt mig tungere end tungest at gi’ slip på dig
            God knows, it was harder than anything for me to let you go
          • 1930, Henrik Ibsen, Samlede verker, volume XV, page 47:
            Vorherre skal vide, vort publikum er intet mindre end kræsent!
            The Lord knows, our public is nothing short of fastidious!
          • 1903, Otto Sverdrup, Nyt Land, volume II, page 263:
            der blev da farve paa sneen, det skal Vorherre vide!
            That certainly put some colour on the snow, the Lord knows!
          • 1931, Cora Sandel, Alberte og friheten, page 259:
            himmelen må vite, hvordan det skulde gått oss, om vi ikke hadde kjent doktor Freytag
            Heaven knows how we would have fared if we had not known Doctor Freytag
          • 1935, Lars Hansen, Keiserlosen, page 180:
            «Vårherre må vite hvad det skal bli av de derre to villgjeitene mine? …»
            “The Lord knows what will become of those two wild goats of mine? […]”
          • 1956, Agnar Mykle, Sangen om den røde rubin, page 37:
            pokker må vite hva hun hadde ment
            The devil knows what she had meant
          fanden vet — the devil knows
        6. (with God or another supernatural power as the subject) know, expressing that something is beyond human knowledge or cannot be stated with certainty
          Gud vet når bussen kommer. ― God knows when the bus will come.
          • 1847, Jørgen Moe, Fra det nationale gjennembruds tid. Breve fra Jørgen Moe til P. Chr. Asbjørnsen og andre, published 1915, letter, page 265:
            paa Ringerige skal der være en lensmand, som har en mængde antikke sager: borde, speile, stole og Gud veed alt
            There is said to be a district sheriff in Ringerike who has a multitude of antiques: tables, mirrors, chairs and God knows what else
          • 1874, Henrik Ibsen, De unges forbund, page 163:
            Gud ved, hvad Monsen på Storli vil sige
            God knows what Monsen of Storli will say
          • 1919, Bjørnstjerne Bjørnson, Samlede digter-verker, volume I, page 40:
            Gud ved hvor rig han er
            God knows how rich he is
          • 1929, Henrik Ibsen, Samlede verker, volume III, page 243:
            haugafolk og huldre og Gud veed hvad alt det heder
            Mound-dwellers and hulders and God knows what they are all called
          • 1884, Henrik Ibsen, Vildanden, page 49:
            Hedvig: «Tror du, de sidder ved middagsbordet endnu?» – Gina: «Vor herre ved; det kan såmænd gerne hænde, det.»
            Hedvig: “Do you think they are still at the dinner table?” – Gina: “The Lord knows; they certainly may be.”
          • 1890, Henrik Ibsen, Hedda Gabler, page 190:
            pokker ved, hvad hænder det [manuskriptet] er faldet i
            The devil knows whose hands it [the manuscript] has fallen into
          • 1884, Henrik Ibsen, Vildanden, page 2:
            lejetjener Jensen: «Er det kanske sandt, som folk siger, at der er noget imellem dem?» – Pettersen: «Fan’ véd.»
            The hired waiter Jensen: “Could it be true, as people say, that there is something between them?” – Pettersen: “The devil knows.”
          • 1998, Erik Fosnes Hansen, Beretninger om beskyttelse, page 18:
            Gud vet hva han kunne ha funnet på
            God knows what he might have got up to
          • 2006, Hanne Andrea Kraugerud, Halvt avmektig i lenestolen, page 85:
            omliggende konvensjoner og middelmådige persongallerier spiller kun rollen som mer eller mindre tilfeldige manifestasjoner, symboler eller «knagger » for et vagere ubehag, en kreativitet, et opprør, gud vet hva
            The surrounding conventions and mediocre casts of characters serve merely as more or less incidental manifestations, symbols or “hooks” for a vaguer unease, a creativity, a rebellion, God knows what
          gudene skal/må vite, gudene vet — God knows; goodness knows
      2. know about or be privy to something secret, dangerous or suspicious
        Ingen andre visste om planen. ― No one else knew about the plan.
        • traditional, 1 Sam [1 Samuel], 21:2:
          ingen må få vite noe om det oppdraget jeg [kongen] har gitt deg [David] å utføre
          No one must learn anything about the task I [the king] have given you [David] to carry out
        • 1879, Henrik Ibsen, Et dukkehjem, page 103:
          jeg spør Dem, har De vidst noget?
          I ask you, did you know anything?
        • 1896, Henrik Ibsen, John Gabriel Borkman, page 177:
          jeg har ikke vidst et ord om sligt noget før nu
          I have not known a word about anything of the kind until now
        være/bli vitende om — know or learn about; be or become aware of
        • 1854, Henrik Wergeland, Samlede Skrifter, volume IV, page 416:
          [tøsen] er vidende om mammesellens desperate beslutning
          [The girl] knows of the young lady's desperate decision
        • 1879, Henrik Ibsen, Et dukkehjem, page 159:
          jeg [blir] kanske mistænkt for at have været vidende om din forbryderske handling
          I [may become] suspected of having known about your criminal act
        • 1925, Sigrid Undset, Olav Audunssøn i Hestviken, volume I, page 170:
          hun der kan nu vel aldrig holde mund med det som hun blir vitende om
          That woman can surely never keep quiet about anything she gets to know
        1. (literary) (of a look or expression) reveal an understanding of something secret; be knowing
          Blikket hans visste mer enn han ville si. ― His eyes knew more than he was willing to say.
          • 1930, Kristian Elster d.y., Bonde Veirskjæg, page 213:
            vilde Fremmings smil som visste saa meget, forfølge hende?
            Would Fremming's smile, which knew so much, haunt her?
        2. know through personal experience; have experienced
          Nå vet jeg hvordan det føles å tape. ― Now I know how it feels to lose.
          • 1907, Sigrid Undset, Fru Marta Oulie, page 16:
            jeg vidste ikke, hvad ulykke er!
            I did not know what misfortune was!
          • 1913, Nils Kjær, Det lykkelige valg, page 125:
            vêd De, hvad det vil si at ha en kone, som render paa opbyggelse?
            Do you know what it means to have a wife who is forever running off to devotional meetings?
        3. (in set expressions) know, used to indicate one's inability or unwillingness to say anything definite about something uncertain
          Hvem vet hva morgendagen bringer? ― Who knows what tomorrow will bring?
          hva vet jeg? — what do I know?
          hvem vet? — who knows?
          nei, vet du hva! — come on!; listen here!; used to express surprise, disagreement or indignation
          jeg vet ikke hva — I don't know what; whatnot
          Han snakket om møter og avtaler og jeg vet ikke hva. ― He talked about meetings and appointments and whatnot.
          • 1834, Jørgen Moe, Fra det nationale gjennembruds tid. Breve fra Jørgen Moe til P. Chr. Asbjørnsen og andre, published 1915, letter, page 106:
            hvis ikke det [å bruke poesien i politikkens tjeneste] i enhver forstand vilde være fornedrelse, saa ved jeg ikke
            If that [putting poetry in the service of politics] would not be degradation in every sense, then I don't know what would
          • 1836 September 23, Morgenbladet, page 2, column 1:
            er ikke dette [dvs. Wergelands fremstøt for å få stanset salget av en viss bok] et træk av falskt demagogie, saa veed ikke jeg
            If this [i.e. Wergeland's attempt to stop the sale of a certain book] is not an instance of false demagoguery, then I don't know what is
          • 1874, Henrik Ibsen, Fru Inger til Østråt, page 66:
            til de misfornøjede er I [fru Inger] derimod bunden ved landsmandskabet, og, – hvem ved, – måske også ved et eller andet hemmeligt bånd
            To the discontented, however, you [Lady Inger] are bound by your shared nationality and—who knows—perhaps also by some secret bond
          • 1928, Henrik Ibsen, Samlede verker, volume II, page 152:
            først sætter han ondt blod i bønderne, lover dem bistand og hvad veed jeg altsammen
            First he stirs up ill feeling among the peasants, promises them help and I don't know what else
          • 1936, Sigrid Undset, Den trofaste hustru, page 48:
            [kjoler] med en skulderbredde og en armlængde som jeg vet ikke hvad
            [Dresses] with a shoulder width and sleeve length like I don't know what
          • 2004, Mari Lindbäck, Balladen om Jenna, page 154:
            – Er ikke dette godt, så vet ikke jeg, sier hun
            “If this isn't good, then I don't know what is,” she says
          • 2026, Finn Iunker, Romanse, page 109:
            sammen gikk vi ned i sentrum og hørte på en lang tale av en færøysk politiker eller prest eller hva vet jeg
            Together we went down to the town centre and listened to a long speech by a Faroese politician or priest or what do I know
      3. know a place or route; be familiar enough with it to find one's way or direct others
        Hun vet veien til hytta. ― She knows the way to the cabin.
        • 1909, Henrik Ibsen, Efterladte Skrifter, volume I, page 186:
          [losens sønner] vidste hver rende, trang eller bred, de kjendte hver baae langt af led
          [The pilot's sons] knew every channel, narrow or broad; they knew every shoal far afield.
        • 1885, Henrik Ibsen, Brand, page 175:
          svartemanden, som ved vejen ned til branden
          The man in black, who knows the way down to the blaze.
        1. know of a remedy, solution or way out of a difficulty
          Vet du råd mot hikke? ― Do you know a remedy for hiccups?
          ikke vite sin arme råd — be at one's wits' end; have no idea what to do
          • 1874, Henrik Ibsen, De unges forbund, page 59:
            ved De noget middel mod den fejl?
            Do you know any remedy for that fault?
          • 1874, Henrik Ibsen, Peer Gynt, page 110:
            du, Peer, vidste kanske råd
            You, Peer, might know what to do.
        2. (literary) know of something and put one's hope or trust in it (with a reflexive indirect object)
          Jeg vet meg et håp som ingen kan ta fra meg. ― I know of a hope that no one can take from me.
          • 1926, M. B. Landstad, M.B. Landstads Kirkesalmebok, hymn 640:
            jeg vet mig en søvn i Jesu navn
            I know of a sleep in Jesus' name.
        3. know someone or something and know where or how to find them
          Jeg vet ingen andre jeg kan vende meg til. ― I know no one else I can turn to.
          • 1885, Henrik Ibsen, Brand, page 10:
            dit liv er dødens vej. Du ved ej Gud og Gud ej dig
            Your life is the road to death. You do not know God, and God does not know you.
          • 1890, Henrik Ibsen, Hedda Gabler, page 36:
            jeg ved ikke noget levende menneske herinde, som jeg ellers kunde vende mig til
            I know no living soul here whom I could otherwise turn to.
          • 1909, Sigrid Undset, Fortællingen om Viga-Ljot og Vigdis, page 86:
            han skal ikke skryte mere af det, at han ikke ved sin overmand
            He shall no longer boast that he knows no man who can best him.
        4. think of or imagine something of a particular kind
          det beste en vet — one's favourite thing
          Sjokolade er det beste hun vet. ― Chocolate is her favourite thing.
          • 1886, Henrik Ibsen, Rosmersholm, page 45:
            jeg ved ikke den ting i verden, som kunde bryde mellem os
            I cannot think of a thing in the world that could come between us.
          • 1873, Henrik Ibsen, Hærmændene på Helgeland, page 53:
            nu er mine kår de bedste jeg ved
            Now my circumstances are the best I can imagine.
          • 1884, Henrik Ibsen, Vildanden, page 27:
            konjak er det bedste, han ved
            Brandy is his favourite thing.
          • 1909, Henrik Ibsen, Efterladte Skrifter, volume I, page 389:
            da skal enhver i de lysgrønne sale more sig lystigt, det bedste han veed
            Then everyone in the light-green halls shall merrily amuse himself as best he can.
      4. know for certain; be sure or convinced that something is true
        Jeg tror det ikke bare; jeg vet det. ― I do not merely believe it; I know it.
        • traditional, Luk [Luke], 8:53:
          de visste at hun [Jairus’ datter] var død
          They knew that she [Jairus's daughter] was dead.
        • 1854, Henrik Wergeland, Samlede Skrifter, volume V, page 361:
          jeg blot det troed, ej det vidste
          I merely believed it; I did not know it.
        vite med seg selv — be convinced deep down; know in one's own mind
        Hun visste med seg selv at hun hadde gjort det rette. ― She knew in her heart that she had done the right thing.
        • 1886, Henrik Ibsen, Rosmersholm, page 16:
          vi véd med os selv, at vi gjorde, hvad der stod i vor magt
          We know in our own minds that we did what was in our power.
        • 1958, Eva Ramm, Med støv på hjernen, page 20:
          jeg koser meg naturligvis hjemme jeg også, men ikke før jeg vet med meg selv at det er rent alle steder
          Of course I enjoy being at home too, but not until I am satisfied in my own mind that it is clean everywhere.
        vite med hverandre — share an understanding; be mutually aware
        Vi vet med hverandre at oppgaven er vanskelig. ― We share an understanding that the task is difficult.
        • 1907, J. S. Welhaven, Samlede Digterverker, volume IV, page 147:
          vi alle vide med hverandre, at denne fest ei blot er til ihukommelsen af et navn
          We all share the understanding that this celebration is not merely to commemorate a name.
        1. know someone or something to be in a particular state or position (with an object and a predicative complement)
          Hun visste seg trygg hos vennene. ― She knew she was safe with her friends.
          • 1872, Henrik Ibsen, Kongs-Emnerne, page 195:
            først må jeg vide min fader under sikkert tag
            First I must know my father to be under a safe roof.
          • 1874, Henrik Ibsen, Peer Gynt, page 140:
            vide sig selv separat beskyttet
            To know oneself to be separately protected.
          • 1925, Roald Amundsen et al., Gjennem luften til 88° nord, page 19:
            med tre sådanne menn visste jeg ekspedisjonens tekniske del i de aller beste hender
            With three such men, I knew the technical side of the expedition to be in the very best hands.
          • 1915, Tryggve Andersen, Fabler og hændelser, page 9:
            tangraket viste, at saa langt skulde baatene trækkes, vilde en vite dem klar av brændingen
            The seaweed wrack showed how far the boats had to be pulled up if one wished to be sure they were clear of the surf.
          • 2020, Ole Paus, “Ouverture”, in Pauspoeten, page 65:
            takk for deres gode selskap, for den glede som det er å vite dere her!
            Thank you for your good company, for the joy of knowing you are here!
          vite seg å … — be sure that one is or does something
          Han visste seg å være uskyldig. ― He knew himself to be innocent.
          • 1916, Tryggve Andersen, Samlede fortællinger, volume I, page 88:
            [han] spurgte, om de vidste sig at staa paa Romstads jord
            [He] asked whether they knew themselves to be standing on Romstad's land.
        2. know or foresee something about the future
          Vi kan aldri vite hva morgendagen bringer. ― We can never know what tomorrow will bring.
          • traditional, Joh [John], 11:24:
            jeg vet, at han skal stå opp i oppstandelsen på den siste dag
            I know that he will rise again in the resurrection on the last day.
          • traditional, Åp [Revelation], 3:3:
            du skal ikke vite timen når jeg kommer over deg
            You will not know the hour when I come upon you.
          • 1890, Henrik Ibsen, Hedda Gabler, page 110:
            om fremtiden! Men, herre gud, den ved vi jo slet ingen ting om!
            About the future! But, good Lord, we know absolutely nothing about that!
          • 1892, Henrik Ibsen, Bygmester Solness, page 197:
            en kan aldrig vide, hvad han kunde falde på
            One can never know what he might take it into his head to do.
          • 1874, Henrik Ibsen, Peer Gynt, page 17:
            hvem ved, hvad en kan møde
            Who knows what one may encounter?
          • 1914, Sigrid Undset, Vaaren, page 228:
            det er … ikke altid saa godt paa forhaand at vite, hvor meget ens mand er værd
            It is … not always so easy to know beforehand how much one's husband is worth.
        3. know how something will develop or turn out; be certain of an outcome
          Jeg visste at det ville ende slik. ― I knew it would end this way.
          • 1881, Henrik Ibsen, Gengangere, page 112:
            jeg vidste nok, mor vilde ikke la’ sin gut tørste
            I knew Mother would not let her boy go thirsty.
          • 1899, Henrik Ibsen, Når vi døde vågner, page 4:
            der kan du bare se! Var det ikke det, jeg vidste!
            There, you see! Wasn't that just what I knew would happen!
          • 1907, Sigrid Undset, Fru Marta Oulie, page 100:
            vi ved, at vi skal skilles
            We know that we shall part.
          • 1930, Sigurd Hoel, Mot muren, page 128:
            jeg visste innerst inne, at det kunde ikke nytte mig det mindste
            Deep down I knew that it could not help me in the slightest.
          • 1977, Dag Solstad, Svik, page 171:
            jeg visste det ville ende sånn
            I knew it would end like that.
      5. know about a subject; have knowledge, understanding or expertise
        Hun vet mye om norsk historie. ― She knows a lot about Norwegian history.
        • 1834, Jørgen Moe, Fra det nationale gjennembruds tid. Breve fra Jørgen Moe til P. Chr. Asbjørnsen og andre, published 1915, page 96:
          intet er mig modbydeligere end de damers lærde fordømmen og ophøien, der ikke engang vide, at de ingenting veed
          Nothing is more repugnant to me than the learned condemnation and praise of those ladies who do not even know that they know nothing.
        • 1874, Henrik Ibsen, Peer Gynt, page 148:
          profeten, herren, den alting vidende
          The prophet, the lord, the one who knows all things.
        • 1885, Henrik Ibsen, Brand, page 250:
          de folk [prosten og fogden] ved mer end fadervor!
          Those fellows [the dean and the bailiff] know more than the Lord's Prayer!
        • 1858, Nicolai Ramm Østgaard, Fra Skov og Fjeld, page 79:
          [jeg] havde lagt for dagen, at en bykar ogsaa kan vide lidt folkeskik
          [I] had demonstrated that a townsman, too, can know something of good manners.
        • 1925, Sigrid Undset, Olav Audunssøn i Hestviken, volume II, page 139:
          om lands lov og ret visste han alt som kunde vites
          About the law and justice of the land, he knew everything that could be known.
        1. know on the basis of evidence that a claim or hypothesis is correct
          Etter forsøket vet vi at teorien stemmer. ― After the experiment, we know that the theory is correct.
          • 1952, Francis Bull, Edda, number 2:
            hvordan skulle vi kunne vite at noe er «dikterens originale tilskudd», dersom vi ikke kjenner det ringeste til hans åndelige forutsetninger
            How could we know that something is “the poet's original contribution” if we know nothing whatsoever about his intellectual background?
        2. (literary) know something that the speaker invokes as shared or expected knowledge
          Som du vet, ble loven vedtatt i fjor. ― As you know, the law was passed last year.
          • traditional, Apg [Acts], 15:7:
            brødre, dere vet at Gud for lenge siden utvalgte meg [Peter] blant dere, så hedningene skulle få høre evangeliets ord av min munn og komme til tro
            Brothers, you know that long ago God chose me [Peter] from among you, so that the Gentiles might hear the word of the gospel from my mouth and come to believe.
          • traditional, Jak [James], 4:4:
            vet dere [utro] ikke, at vennskap med verden er fiendskap mot Gud?
            Do you [unfaithful people] not know that friendship with the world is enmity with God?
          • 1875, Henrik Ibsen, Digte, page 138:
            selve den gang blev Lucifer luret; thi Noah tog, som De ved, diktaturet
            Even then Lucifer was outwitted; for Noah, as you know, assumed the dictatorship.
      6. know; have the sense or judgment needed to choose or decide
        Hun vet hva som er best for barna. ― She knows what is best for the children.
        • traditional, Rom [Romans], 8:26:
          vi vet ikke hva vi skal be om for å be rett
          We do not know what we should pray for in order to pray rightly.
        • 2000, Kari Bøge, For alt jeg vet, page 186:
          jeg håper bare at han vet hva han gjør
          I just hope he knows what he is doing.
        ikke vite bedre — know no better; lack the judgment or knowledge to act differently
        • 1926, Bjørnstjerne Bjørnson, Samlede Digte, volume I, page 54:
          skygger af de faldne fædre, som har aldrig vidst det bedre, end hvor slige ord blev sagt, da at vinke frem til vagt!
          Shades of the fallen fathers, who have never known any better than, wherever such words were spoken, to beckon others forward to stand guard!
        • 1998, Erik Fosnes Hansen, Beretninger om beskyttelse, page 519:
          hun visste ikke bedre, og han tilgav henne
          She knew no better, and he forgave her.
        vi alene vide — we alone know; used to express an arrogation of exclusive knowledge or authority
        1. (with an infinitive) know how; manage or make sure to do something
          vite å gjøre noe — know how to do something; see to it that one does something
          Hun vet å sette pris på god mat. ― She knows how to appreciate good food.
          • 1845, Sophie Dedekam, Dagbok og brev fra en reise til Paris i 1845, 2nd edition, published 2000, page 33:
            man væd at tage sig betalt, vi kjøbte 1 æble, meget lidet, og det kostede 4 sk
            They certainly know how to charge: we bought one apple, a very small one, and it cost four skillings.
          • 1882, Henrik Ibsen, En folkefiende, page 68:
            en duelig læge må vide at træffe sine forholdsregler
            A capable doctor must know how to take his precautions.
          • 1899, Jonas Lie, Faste Forland, page 83:
            det er den, som først véd at gribe [idéen], der seirer
            It is the one who first knows how to seize [the idea] who wins.
          • 1874, Henrik Ibsen, De unges forbund, page 190:
            han må have vidst at forstille sig
            He must have known how to dissemble.
          • 1945, Gabriel Scott, Årringer, page 145:
            [han] skal saktens vite å berge bær og spann
            [He] will certainly know how to save both the berries and the bucket.
          • 1993, Ketil Bjørnstad, Historien om Edvard Munch, page 61:
            Jæger vet å innrette seg. Når Munch kommer på besøk, har celle nr. I fått gardiner, diverse malerier, et gammelt Schwartzwalderur med lodd og perpendikkel
            Jæger knows how to make himself comfortable. When Munch comes to visit, cell no. I has acquired curtains, various paintings, and an old Black Forest clock with weights and a pendulum.
        2. (literary) (with an infinitive) be able to explain, tell, or inform on the basis of one's knowledge
          Ingen vet å forklare hvordan det skjedde. ― No one can explain how it happened.
          • 1873, Henrik Ibsen, Kærlighedens komedie, page 141:
            hvad elskov er, ved ingen at forklare
            No one can explain what love is.
          • 1930, Henrik Ibsen, Samlede verker, volume XV, pages 337–338:
            birkebeinernes første høvding, om hvem sagaen kun veed saare lidet at fortælle
            The Birkebeiners' first chieftain, about whom the saga can tell very little.
        3. know which way to go or how to proceed
          Jeg visste ikke hvordan jeg skulle gå fram. ― I did not know how to proceed.
          • 1899, Henrik Ibsen, Når vi døde vågner, page 189:
            komme til en snevring, hvor en hverken ved frem eller tilbage
            To reach a narrow passage where one knows neither how to go forward nor how to go back.
          • 1935, Cora Sandel, Mange takk doktor, page 208:
            når folk hverken er syke eller friske og ikke hører hjemme hverken her eller der, er det ikke godt å vite, hvad en skal ta sig til med dem
            When people are neither ill nor well and belong neither here nor there, it is hard to know what to do with them.
          ikke vite hvilken fot en skal stå på — be at a loss; not know what to do
          ikke vite hverken ut eller inn, ikke vite verken ut eller inn — have no idea what to do; be at a complete loss
          Jeg visste hverken ut eller inn. ― I had no idea what to do.
        4. (in set phrases) understand, suppose, or assume; used to appeal to someone's understanding or to present something as evident
          Du skulle sagt nei, kan du vite. ― You should have said no, of course.
          • 1877, Henrik Ibsen, Samfundets støtter, page 164:
            talen blir jo, som du [dvs. Bernick] kan vide, særligt henvendt til dig
            The speech will, as you [i.e. Bernick] can imagine, be addressed particularly to you.
          • 2004, Marianne Røise Kielland, Kjøttsøvn, page 68:
            – Kan ikke la en sånn dame være jomfru, vettu. Hæ, hæ!
            “Can't let a woman like that remain a virgin, you know. Ha, ha!”
          vet jeg — I should think; surely
          • 1920, Bjørnstjerne Bjørnson, Samlede digter-verker, volume VII, page 208:
            de er vel bare kopier, ved jeg
            They are only copies, I should think.
          • 1881, Henrik Ibsen, Gengangere, page 18:
            du vil da vel ikke slå, ved jeg
            Surely you are not going to hit me.
          • 1877, Henrik Ibsen, Samfundets støtter, page 189:
            [skuten] er da ikke synkefærdig, ved jeg
            [The ship] is not about to sink, surely.
          • 1909, Sigrid Undset, Fortællingen om Viga-Ljot og Vigdis, page 89:
            du [ville ha] faat gode kaar i alle maader, ved jeg
            You [would have] had favourable circumstances in every respect, I should think.
          kan du vite, må du vite (also with De or dere) — you know; as you can imagine; as you must understand
          • 1896, Henrik Ibsen, John Gabriel Borkman, page 203:
            jeg arrangerer mig nok, kan De vide
            I shall manage, you know.
          • 1896, Henrik Ibsen, John Gabriel Borkman, page 236:
            det er bare ligesom udenværkerne omkring riget, det, må du vide!
            Those are merely, as it were, the outworks surrounding the kingdom, you must understand!
          må vite (colloquial) — you know; of course
          Jeg er da vokst opp på gård, må vite, og kan dette med melking. ― I grew up on a farm, you know, and I know all about milking.
          • 1879, P. Chr. Asbjørnsen, Norske Folke- og Huldre-Eventyr, page 86:
            [haren] er ikke grei at faa, maavide
            [The hare] is not easy to catch, you know.
          • 1919, Bjørnstjerne Bjørnson, Samlede digter-verker, volume I, page 148:
            skolemesteren [ble] lynende sint, maa vide
            The schoolmaster [became] furious, you know.
          • 1882, Jonas Lie, Gaa paa!, page 164:
            han er nu saa spørgsom, maa vide
            He is so inquisitive, you know.
        5. (usually with a negative) fully realize or grasp the meaning or implications of something
          Dere vet ikke hva dere ber om. ― You do not realize what you are asking for.
          • traditional, Luk [Luke], 23:34:
            Jesus sa: «Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør.»
            Jesus said, “Father, forgive them, for they do not know what they are doing.”
          • 1872, Henrik Ibsen, Kongs-Emnerne, page 204:
            du ved ikke hvad du siger; det er sorgen som taler
            You do not know what you are saying; it is grief speaking.
          • 1937, Arnulf Øverland, Den røde front, page 68:
            tilgi dem ikke; de vet hva de gjør!
            Do not forgive them; they know what they are doing!
        6. say or decide with certainty
          Jeg vet ikke om jeg bør takke ja. ― I do not know whether I should accept.
          • 1881, Henrik Ibsen, Gengangere, page 24:
            jeg [Regine] ved ikke, om det går an for mig, i min alder, at styre huset for en enslig mandsperson
            I [Regine] do not know whether it is proper for me, at my age, to keep house for a single man.
          • 1896, Henrik Ibsen, John Gabriel Borkman, page 217:
            jeg véd ikke rigtig, hvad jeg skal kalde det
            I do not really know what to call it.
          • 1998, Trude Marstein, Sterk sult, plutselig kvalme, page 86:
            to kvinner soler seg toppløse, han vet ikke hva han synes om det
            Two women are sunbathing topless; he does not know what he thinks of it.
        7. (in the passive) be known or ascertainable with certainty
          Det vites ikke hvor brevet er blitt av. ― It is not known what has become of the letter.
          vites — is known; can be established
          • 1853, Henrik Wergeland, Samlede Skrifter, volume III, page 196:
            naade sikrest er hvor ret ej vides
            Mercy is safest where justice is uncertain.
          • 1965, Benjamin Vogt, Mennesket VIDKUN og forræderen QUISLING, page 111:
            han vites ikke å ha hatt andre lignende anfall [av plutselig besvimelse] før eller senere
            He is not known to have had other similar attacks [of sudden fainting] before or since.
        8. (chiefly in a clause following a statement or assessment) know what to think or say; used rhetorically to emphasize one's assessment
          Hvis ikke dette er et kupp, så vet ikke jeg. ― If this is not a bargain, I do not know what is.
          hvis ikke …, så vet ikke jeg — if that is not …, I don't know what is
          • 1930, Henrik Ibsen, Samlede verker, volume XV, page 123:
            har ikke nu vore skuespillerinder faaet veiledning nok i dette punkt, saa veed jeg ikke
            If our actresses have not now received enough guidance on this point, then I do not know.
          • 1882, Henrik Ibsen, En folkefiende, page 212:
            har ikke jeg idag havt besøg af alle fandens sendebud, så ved jeg ikke
            If I have not been visited today by every one of the devil's emissaries, then I do not know.
          • 1985, Jens Book-Jenssen, Det er lov å være bli’, page 48:
            er det ikke symbolikk i dette, så vet ikke jeg
            If there is no symbolism in this, then I do not know.
          • 2004, Mari Lindbäck, Balladen om Jenna, page 154:
            – Er ikke dette godt, så vet ikke jeg
            “If this isn't good, I don't know what is.”
        9. (colloquial) know who or what is meant; used to allude to a person, thing, or place without naming it
          den du vet, det du vet, der du vet — you-know-who; you-know-what; you-know-where
          Vi møtes der du vet. ― We'll meet at you-know-where.
          • 1888, Henrik Ibsen, Fruen fra havet, page 117:
            det er ham selv! Ham, som du ved –!
            It is the man himself! Him, you know who—!
          • 1874, Henrik Ibsen, De unges forbund, page 207:
            De bad mig igår tale en smule tvetydigt om Dem til hende. De ved nok
            Yesterday you asked me to speak to her about you in a somewhat ambiguous way. You know what I mean.
          • 1908, Hans E. Kinck, Driftekaren, page 75:
            lær os visen, Brigt, om hende du vet
            Teach us the song, Brigt, about you-know-who.
          • 1911, Sigrid Undset, Jenny, page 17:
            «… saa gaar vi derned ved S. Agostino – du vet, med den røde vinen, Gunnar.»
            “... Then we'll go down by S. Agostino—you know, the place with the red wine, Gunnar.”
          • 1998, Kjetil Rolness, Elvis Presley, page 182:
            [sønnen er] oppkalt etter … den du vet
            [The son is] named after ... you-know-who.
      7. (literary, in the expression vite noen takk) be grateful to someone
        Jeg vil alltid vite henne takk for hjelpen. ― I shall always be grateful to her for her help.
        vite noen takk — feel or express gratitude to someone
        • 1874, Henrik Ibsen, Fru Inger til Østråt, page 162:
          I skal komme til at vide mig stor tak før dagen gryr
          You shall have cause to be deeply grateful to me before daybreak.
        • 1919, Bjørnstjerne Bjørnson, Samlede digter-verker, volume III, page 154:
          slægt efter slægt vil vide mig tak
          Generation after generation will be grateful to me.

      Usage notes

      Vite usually refers to knowing facts or information. For familiarity with a person or place, kjenne is usual; for a learned skill or ability, kunne is usual. Both vet and veit are standard present-tense forms.

      The expression vite noen takk follows German einem Dank wissen and French savoir gré à quelqu’un; compare Old Norse veita einum þǫkk (þakkir), meaning ‘to thank someone’.

      Synonyms

      Derived terms

      • allvitende (“omniscient”)
      • bedrevitende (“know-it-all; condescending”)
      • bedreviter (“know-it-all”)
      • uvitende (“unaware; ignorant”)
      • vitebegjær (“thirst for knowledge”)
      • vitebegjærlig (“eager to learn; inquisitive”)
      • vitelyst (“desire to learn”)
      • viter (“knower; scholar”)

      References

      1. ^ Endre Mørck (2015), “Hovedtrekk ved akkusativ med infinitiv i mellomnorsk”, in Maal og Minne, number 2, page 55.

      Anagrams

      Norwegian Nynorsk

      Etymology 1

      From Old Norse vita.

      Pronunciation

      • IPA(key): /²ʋɪːtə/, /²ʋɪtə/

      Noun

      vite m (definite singular viten, indefinite plural vitar, definite plural vitarne)

      1. (pre-1917 or dialectal) alternative form of vete (“beacon”)
      Derived terms
      • vitestova

      Etymology 2

      Verb

      vite (present tense veit, past tense visste, past participle visst, passive infinitive vitast, present participle vitande, imperative vit)

      1. alternative form of vita

      Romanian

      Noun

      vite

      1. plural of vită

      Serbo-Croatian

      Participle

      vite (Cyrillic spelling вите)

      1. feminine plural passive past participle of viti

      Swedish

      Etymology 1

      From Old Swedish vite (“penalty”), from Old Norse víti, from Proto-Germanic *wītaną. Compare English wite (“penalty”).

      Noun

      vite n

      1. a penalty (usually a kind of fine, for breaching regulations or failing to fulfill an obligation, included as a clause in an agreement or the like)
        utdöma vite
        impose a (monetary) penalty
      2. (in "vid vite") under penalty (having to pay a fine or the like if failing to do something)
        att åläggas att göra något vid vite av 20 000 kronor
        to be ordered to do something under penalty of a fine of 20,000 kronor
      Declension
      Derived terms
      See also

      Etymology 2

      See the etymology of the corresponding lemma form.

      Adjective

      vite

      1. definite natural masculine singular of vit

      References

      Talysh

      Etymology 1

      Likely to be inherited from Inherited from Proto-Iranian *wájati.

      Verb

      vite

      1. to run

      Etymology 2

      Inherited from Proto-Iranian *waič-.

      Verb

      vite

      1. to sift, to sieve