evangelisk

Danish

Etymology

evangelie +‎ -isk, from Latin evangelicus, from Ancient Greek εὐαγγελικός (euangelikós).

Adjective

evangelisk (plural and definite singular attributive evangeliske)

  1. evangelical
    Synonym: protestantisk

Inflection

Inflection of evangelisk
positive comparative superlative
indefinite common singular evangelisk — —2
indefinite neuter singular evangelisk — —2
plural evangeliske — —2
definite attributive1 evangeliske — —

1 When an adjective is applied predicatively to something definite,
the corresponding "indefinite" form is used.
2 The "indefinite" superlatives may not be used attributively.

References

Norwegian Bokmål

Etymology

Modelled on Late Latin ēvangelicus (“evangelical”), itself from Ancient Greek εὐαγγελικός (euangelikós, “evangelical”). Synchronically, it can be analysed as evangelium (“gospel”) +‎ -isk, using the learned stem evangel-, literally “of or relating to the gospel”.

The Greek adjective is built on εὐαγγέλιον (euangélion, “good news, gospel”) with -ικός (-ikós, “-ic, -ical”). Its εὐ- (eu-, “good, well”) element continues Proto-Hellenic *ehu- (“good”), from Proto-Indo-European *h₁su- (“good”); the deeper origin of the ἄγγελος (ángelos, “messenger”) element is uncertain.

Compare Norwegian Nynorsk evangelisk, Danish evangelisk, Swedish evangelisk, German evangelisch, Dutch evangelisch and English evangelic.

Pronunciation

  • IPA(key): /¹e.ʋaŋˈɡeː.lɪsk/, [e.ʋaŋˈɡèː.lɪ̌sk]
  • Rhymes: -eːlɪsk
  • Hyphenation: e‧van‧ge‧lisk

Adjective

evangelisk (indefinite singular evangelisk, definite singular and plural evangeliske)

  1. (Christianity) evangelical; relating to or agreeing with the Christian gospel
    Hun gikk på et evangelisk møte. ― She attended an evangelical meeting.
    • 2011, Sunniva Lye Axelsen, Følge meg alle mine dager:
      [mor likte] ikke at jeg dro på kristne møter og evangeliske sammenkomster utenfor Kirken
      [mother did] not like that I attended Christian meetings and evangelical gatherings outside the Church
  2. (Protestantism) Protestant; belonging to or characteristic of a church whose doctrine is based on Scripture alone
    Synonyms: protestantisk, reformert
    Antonym: katolsk
    Hun vokste opp i en evangelisk kirke. ― She grew up in a Protestant church.
    • 2025 February 24, “evangelisk”, in Store norske leksikon‎[1], archived from the original on 17 September 2026:
      Alle de protestantiske kirkene kaller seg evangeliske, det vil si at de anerkjenner evangeliets budskap som sitt trosgrunnlag.
      All Protestant churches call themselves evangelical, meaning that they recognize the message of the Gospel as the basis of their faith.

Usage notes

  • In its Protestant sense, evangelisk can denote Protestant churches generally and is therefore often broader than the modern denominational use of English evangelical. Norwegian commonly uses evangelikal for the narrower movement emphasizing fidelity to the Bible, personal conversion and low-church practice.

Derived terms

References

Norwegian Nynorsk

Etymology

From Latin evangelicus, from Ancient Greek εὐαγγελικός (euangelikós).

Adjective

evangelisk (indefinite singular evangelisk, definite singular and plural evangeliske)

  1. evangelical

References

Swedish

Etymology

From Ancient Greek εὐαγγελικός (euangelikós), equivalent to evangelium +‎ -isk.

Adjective

evangelisk

  1. evangelical

Declension

Inflection of evangelisk
Indefinite positive comparative superlative1
common singular evangelisk — —
neuter singular evangeliskt — —
plural evangeliska — —
masculine plural2 evangeliske — —
Definite positive comparative superlative
masculine singular3 evangeliske — —
all evangeliska — —

1 The indefinite superlative forms are only used in the predicative.
2 Dated or archaic.
3 Only used, optionally, to refer to things whose natural gender is masculine.

Derived terms

References

  • “evangelisk”, in Svenska Akademiens ordböcker [Dictionaries of the Swedish Academy] (in Swedish)