sette
Corsican
| < 6 | 7 | 8 > |
|---|---|---|
| Cardinal : sette | ||
Alternative forms
Etymology
From Latin septem, from Proto-Italic *septem, from Proto-Indo-European *septḿ̥. Cognates include Italian sette and Portuguese sete.
Pronunciation
- IPA(key): /ˈset.tɛ/
- Hyphenation: set‧te
Numeral
sette
References
- “sette”, in INFCOR: Banca di dati di a lingua corsa [Database of the Corsican language], 1999-
Italian
| 70 | ||
| ← 6 | 7 | 8 → |
|---|---|---|
| Cardinal: sette Ordinal: settimo Ordinal abbreviation: 7º Adverbial: sette volte Multiplier: settuplo Collective: tutti e sette Fractional: settimo | ||
| Italian Wikipedia article on 7 | ||
Pronunciation
- IPA(key): /ˈsɛt.te/[1]
- Rhymes: -ɛtte
- Hyphenation: sèt‧te
Etymology 1
From Latin septem, from Proto-Indo-European *septḿ̥.
Numeral
sette (invariable)
Noun
sette m (invariable)
Related terms
Etymology 2
See the etymology of the corresponding lemma form.
Noun
sette
- plural of setta
See also
| Playing cards in Italian · carte da gioco (layout · text) | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| asso | due | tre | quattro | cinque | sei | sette |
| otto | nove | dieci | fante | donna, regina |
re | jolly, joker, matta |
References
- ^ “sette” in Luciano Canepari, Dizionario di Pronuncia Italiana (DiPI)
Further reading
- “sette”, in Vocabolario Treccani on line (in Italian), Istituto dell'Enciclopedia Italiana, 2026
Anagrams
Neapolitan
Etymology
Pronunciation
- IPA(key): /ˈsɛttə/
Numeral
sette
References
- AIS: Sprach- und Sachatlas Italiens und der Südschweiz [Linguistic and Ethnographic Atlas of Italy and Southern Switzerland] – map 287: “sette; otto” – on navigais-web.pd.istc.cnr.it
Norwegian Bokmål
Pronunciation
- IPA(key): /²ˈsɛtː.ə/, [ˈsɛ̂tː.ə̌]
Audio: (file) - Rhymes: -ɛtːə
- Hyphenation: set‧te
Etymology 1
Inherited from Old Norse setja (“to set, put, place”), from Proto-Germanic *satjaną (“to set, place down”), from Proto-Indo-European *sodéyeti (“to set, seat, cause to sit”), a causative formation from *sed- (“to sit”).
Some senses have been influenced by German setzen (“to set, put, place; posit”); the sense “to suppose, posit” is modelled on the German verb, itself after Latin ponere (“to put, place; posit”).
Compare Norwegian Nynorsk setja, Danish sætte, Swedish sätta, Icelandic setja, Faroese seta, English set, Dutch zetten and German setzen (“to set, put, place”).
Verb
sette (imperative sett, present tense setter, passive settes, simple past satte, supine satt, past participle satt, present participle settende, verbal noun setting)
- to seat someone; to cause someone to assume a sitting position
- Hun satte barnet på fanget. ― She seated the child on her lap.
- (reflexive) sette seg — to sit down; to take a seat
- Hun satte seg i sofaen. ― She sat down on the sofa.
- 1888, Henrik Ibsen, Fruen fra havet [The Lady from the Sea], page 19:
- vi sætter os op på verandaen
- we sit down out on the veranda
- 1896, Henrik Ibsen, John Gabriel Borkman, page 240:
- [hun] sætter sig ned i snéen
- [she] sits down in the snow
- 1919, Kristian Elster d.y., Av Skyggernes Slegt, page 101:
- han gik bent ind og satte sig
- he went straight in and sat down
- (reflexive) sette seg — to sit down for a specified purpose, especially to begin an activity or task
- Hun satte seg for å arbeide. ― She sat down to work.
- 1884, Henrik Ibsen, Vildanden [The Wild Duck], page 107:
- [hun] sætter sig til at arbejde
- [she] sits down to work
- 1851, Henrik Ibsen, “Helge Hundingsbane”, in Illustreret Nyhedsblad:
- hvi have vel de ravne paa borgens tag sig sat
- why, then, have the ravens perched upon the castle roof
- 1903, Hans Jæger, Fængsel og Fortvilelse, page 61:
- han sat sei ved skrivebore sit
- he sat down at his writing desk
- 1930, Kristian Elster d.y., Bonde Veirskjæg, page 91:
- Eiliv satte sig til med regnskaper
- Eiliv sat down with the accounts
- (reflexive) sette seg — to take one's seat in or on a vehicle, saddle, or similar means of transport
- Hun satte seg i bilen. ― She got into the car and took her seat.
- 2005, Elisabeth Botterli et al., Madonna-gåten:
- Renate satte seg i førersetet. «Jeg kjører»
- Renate sat in the driver's seat. “I'm driving.”
- 2011, Sondre Midthun, Kom aldri nærmere:
- Gustav satte seg på sykkelsetet og forsvant nedover bakken
- Gustav got onto the bicycle seat and disappeared down the hill
- (reflexive) sette seg — of earth, soil, filling material, masonry, a building, or a similar mass: to settle, subside, or become more compact
- Grunnen må få tid til å sette seg. ― The ground must be given time to settle.
- 1897, Fridtjof Nansen, Fram over Polhavet [Farthest North], volume I, page 502:
- knistring og sætting [i isen]
- crackling and settling [in the ice]
- 1931, Morgenbladet, number 367, page 1, column 3:
- [fyllingene] må ha tid til å sette sig
- [the fills] must be given time to settle
- 2010, Margit Vea, Kjøkkenpatruljen:
- la kaken stå i kjøleskapet til kremen har satt seg, ca. 15 minutter
- leave the cake in the refrigerator until the cream has set, about fifteen minutes
- (figuratively) to settle, stabilize, or assume a more established form or condition
- 1940, Nationen, number 30, page 6, column 1:
- [akustikken kan] bli bra når den har satt sig
- [the acoustics may] become good once they have settled
- (figuratively, of movement, unrest, or emotion) to subside, abate, or die down
- 1881, Kristian Elster, Farlige Folk, page 171:
- [avisartikkelen] skal sætte Begejstringen for den unge Omstyrter en Del
- [the newspaper article] should somewhat dampen the enthusiasm for the young revolutionary
- (figuratively) to become fixed, embedded, or lodged somewhere; to linger
- Lukten hadde satt seg i klærne. ― The smell had lingered in the clothes.
- 1997, Pål Gerhard Olsen, Manndomsprøven:
- lukten har satt seg i møblene
- the smell has become embedded in the furniture
- 2004, Ketil Bjørnstad, Til musikken:
- en uro … har satt seg i nervene mine som noe kronisk
- a restlessness … has lodged in my nerves like something chronic
- 2013, Aksel Selmer, Bomvokteren:
- musikken han spilte har satt seg fast i hodet mitt
- the music he played has become stuck in my head
- to put, place, or set
- to put or place an object in a specified location or position, or cause it to stand or become attached there
- Hun satte blomstene i vann. ― She put the flowers in water.
- 1881, Henrik Ibsen, Gengangere [Ghosts], page 120:
- [hun] sætter flasken på bordet
- [she] puts the bottle on the table
- 1882, Henrik Ibsen, En folkefiende [An Enemy of the People], page 217:
- I skal aldrig sætte jer fod i skolen mere!
- You shall never set foot in the school again!
- 1884, Henrik Ibsen, Vildanden [The Wild Duck], page 152:
- jeg [skal] sætte maden ind til dig
- I [shall] bring the food in to you
- 1918, Nils Andreas Quisling, Overtroiske kure og folkemedicin i Norge, page 22:
- karve og pepper sat paa brændevin [var] et populært middel [mot busott]
- caraway and pepper infused in spirits [were] a popular remedy [for livestock disease]
- 1922, Sigrid Undset, Korset [The Cross], page 351:
- hun hadde tørket den [dvs. planten myrhatt] og sydet den og sat paa øl og mjød
- she had dried it [that is, the marsh cinquefoil plant], boiled it, and added it to beer and mead
- 2005, Vigdis Hjorth, Fordeler og ulemper ved å være til, page 76:
- han løfter glasset og setter det til munnen
- he raises the glass and puts it to his mouth
- 2006, Tove Nilsen, Sommer 2005, page 176:
- hun satte på seg briller og skrev handleliste
- she put on her glasses and wrote a shopping list
- 2015, Ingvild H. Rishøi, La stå, page 112:
- jeg setter glasset foran henne
- I put the glass in front of her
- 2021, Victoria Kielland, Mine menn, page 62:
- hun satte katten ned på gulvet igjen
- she put the cat back down on the floor
- to set, stud, cover, or adorn something with material or objects that are fastened to it
- 1920, Sigrid Undset, Kransen [The Wreath], pages 11–12:
- et guldkors, sat med store bergkrystaller
- a gold cross set with large rock crystals
- 1921, Sigrid Undset, Husfrue [The Wife], page 209:
- [beltet] var sat med smaa sølvroser
- [the belt] was set with small silver roses
- (finance) to deposit, invest, or put money into something
- Hun satte pengene i banken. ― She deposited the money in the bank.
- 1918, Gabriel Scott, Kilden, page 169:
- sætte i banken
- deposit in the bank
- 2004, Karl Ove Knausgård, En tid for alt:
- boder med glassperler … karuseller og akrobater, blinkende kniver og snurrende hjul man kunne sette penger på
- stalls with glass beads … carousels and acrobats, flashing knives and spinning wheels on which one could place bets
- to place a person or animal in a specified location, accommodation, position, or situation
- De satte fuglen i et bur. ― They put the bird in a cage.
- 1874, Henrik Ibsen, Fru Inger til Østråt [Lady Inger of Ostrat], page 132:
- barnet blev sat til opfostring hos Peder Kanzler
- the child was placed in fosterage with Peder Kanzler
- 1877, Henrik Ibsen, Samfundets støtter [Pillars of Society], page 107:
- gøre fyldest i det samfund, hvori man er sat
- fulfil one's duty in the society in which one has been placed
- 1888, Henrik Ibsen, Fruen fra havet [The Lady from the Sea], page 213:
- jeg vil la’ Dem sætte fast – som en forbryder
- I shall have you arrested—as a criminal
- (reflexive, with an adverbial) to settle, establish oneself, or take up a position in a specified place or manner
- to set or position something in a particular manner or for a particular purpose, especially ready for use
- Jegeren satte snarer i skogen. ― The hunter set traps in the forest.
- to plant or put a plant, bulb, tuber, or seed into the ground
- Vi skal sette poteter i morgen. ― We are planting potatoes tomorrow.
- to mark out, plot, or lay out a point, distance, course, or similar measurement
- to set, define, or establish a boundary, goal, limit, or standard
- Hun satte seg et vanskelig mål. ― She set herself a difficult goal.
- 1931, C.J. Hambro, Taler, page 68:
- dramaets røst [rekker] ut over enhver grænse som sproget sætter
- the voice of drama [reaches] beyond every boundary imposed by language
- 2001, Lars Roar Langslet, Den store ensomme, page 19:
- den som vil sile ut hva Holberg egentlig mente, har satt seg en vanskelig oppgave
- anyone wishing to determine what Holberg really meant has set themselves a difficult task
- to set, define, or establish a boundary, goal, limit, or standard
- to put words or marks onto or into a surface by writing, printing, painting, carving, or a similar process
- Han satte navnet sitt under brevet. ― He put his name beneath the letter.
- 1885, Henrik Ibsen, Brand, page 252:
- ham sættes bør slig mindeskrift: her hviler Brand
- such an epitaph should be placed over him: here lies Brand
- 1886, Henrik Ibsen, Rosmersholm, page 96:
- så går jeg lige i trykkeriet og sætter ind den store nyheden i «Blinkfyret»
- then I shall go straight to the printing office and put the great news into “Blinkfyret”
- 1873, Henrik Ibsen, Kærlighedens komedie [Love's Comedy], page 117:
- han sætter os i bladet allesammen
- he writes about all of us in the newspaper
- (typography) to arrange or cast pieces of type into lines and paragraphs for printing
- 1955, Jens Bjørneboe, Jonas, page 206:
- [tyskeren] kunne nu sette en tekst uten flere trykkfeil enn de svenske setterne
- [the German] could now set a text with no more printing errors than the Swedish typesetters
- to typeset a text
- 1881, Kristian Elster, Farlige Folk:
- [han] satte og korrigerede avisen
- [he] typeset and proofread the newspaper
- to typeset or print something using a specified typeface, weight, spacing, or other typographical style
- 1874, Henrik Ibsen, De unges forbund [The League of Youth], page 139:
- jeg har sat alle grovhederne med spærret
- I have set all the insults in spaced type
- 2017, Matias Faldbakken, The Hills, page 16:
- menyen ser fransk ut og er delikat satt i en lett sperret Bodoni
- the menu looks French and is delicately set in a lightly spaced Bodoni
- to put or place an object in a specified location or position, or cause it to stand or become attached there
- to inadvertently get something lodged or stuck in oneself
- Han satte et fiskebein i halsen. ― He got a fishbone stuck in his throat.
- to stake, risk, or wager something as an investment or in a game
- 1875, Henrik Ibsen, Catilina, page 75:
- sætte livet på et tærningkast
- stake one's life on a throw of the dice
- 1927, Knut Hamsun, Landstrykere, volume I, page 279:
- han hadde sat til sin respekt
- he had forfeited his respectability
- 1884, C. Schollert, Lodsliv om Færder, page 11:
- hustruen vil nødig slippe ham [losen] ud [når det er uvær], han kunde jo sætte til
- his wife is reluctant to let him—the pilot—go out in stormy weather, as he might lose his life
- 1919, Hans E. Kinck, Sneskavlen brast, volume III, page 203:
- buskapen [var] like ved at sætte til
- the livestock were close to perishing
- to bet or wager
- Jeg setter hundre kroner på at han vinner. ― I bet one hundred kroner that he wins.
- (figuratively) to commit or employ one's effort, resources, position, life, or similar assets energetically or without reservation
- De satte alle krefter inn på å finne de savnede. ― They devoted every effort to finding the missing people.
- 1938, Nationen, number 241, page 2, column 7:
- [kunstneren] satte all sin vilje inn i spillet
- the artist put all his determination into the performance
- 2005, Sverre Henmo, Gutten til venstre, page 51:
- foreldrene deres ble helt satt ut når ungene ikke oppførte seg som forventet
- their parents were completely taken aback when the children did not behave as expected
- 2010, Vigdis Hjorth, Snakk til meg, page 244:
- jeg ble satt ut av sinne
- I was overwhelmed with anger
- to leave, produce, or impart a mark, stain, trace, scar, flavour, or similar effect
- Kaffen satte flekker på duken. ― The coffee left stains on the tablecloth.
- 1874, Henrik Ibsen, Peer Gynt, page 77:
- får [menneskearten] i dyst med os en flænge, sætter den vel ar, men den heles snart
- if humankind receives a gash in a struggle with us, it may form a scar, but it soon heals
- 1959, Forbrukerrapporten, number 2, page 60:
- pass på at varene [i kjøleskapet] ikke setter smak på hverandre
- make sure that the foods in the refrigerator do not impart flavours to one another
- (reflexive, with a formal subject) sette seg — to form, develop, or accumulate in a particular place
- Det hadde satt seg verk i såret. ― Pus had formed in the wound.
- 1926, J.H. Kåsa, Skogbrukslære, page 130:
- i disse sprekkene vil der lett sette sig råte
- rot will easily develop in these cracks
- to form or produce something gradually through growth
- Treet har begynt å sette knopper. ― The tree has begun to form buds.
- 1873, Henrik Ibsen, Kærlighedens komedie [Love's Comedy], page 131:
- frugten sætter knude
- the fruit forms a knot
- to form, produce, or display something by bringing it into a particular position or movement
- Hun satte opp et stort smil. ― She put on a broad smile.
- 1919, Hans E. Kinck, Sneskavlen brast, volume III, page 57:
- [hun] satte runde, spilte øine
- she made her eyes round and playful
- 1924, Hans E. Kinck, Steder og folk, page 5:
- [vinden får] magt til at sætte sjø
- the wind gains enough force to raise a sea
- 1918, Gabriel Scott, Kilden, page 146:
- sjøen sætter dønning paa grunden
- the sea raises a swell over the shoal
- 1932, Morgenbladet, number 580, page 1, column 1:
- [stormen] satte op et veldig hav
- the storm raised an enormous sea
- 1877, Henrik Ibsen, Samfundets støtter [Pillars of Society], page 177:
- glade øjne må I sætte op
- you must put on a cheerful expression
- 2011, Stig Sæterbakken, Gjennom natten:
- jeg forsøkte å sette opp et muntert fjes
- I tried to put on a cheerful face
- 2019, Marie Aubert, Voksne mennesker, page 5:
- jeg setter opp et stort smil og spør om de kan skru ned lyden litt, vær så snill
- I put on a broad smile and ask whether they could turn the sound down a little, please
- (with an adverbial or prepositional phrase) to transport, carry, or take someone or something by boat
- De satte oss i land på den andre siden av fjorden. ― They put us ashore on the other side of the fjord.
- (especially of wind, waves, weather, or currents) to drive, carry, or force a vessel away from its intended position or course
- 1932, I. Øvreseth, Vi som var våbenløse, page 36:
- av strøm og uvær var [vi] satt adskillig nordligere enn beregnet
- currents and bad weather had driven us considerably farther north than expected
- (with an adverbial or prepositional phrase) to bring, carry, or cause someone or something to enter a specified place, direction, activity, or condition
- 1874, H. Meltzer, Politinotitser, page 64:
- [finnene] kunne sætte ilt og troldskab paa folk
- the Sámi were believed to be able to inflict illness and witchcraft upon people
- 1925, Peter Egge, Hansine Solstad, page 35:
- Fuglemfolket hadde sat ut ondt om hende
- the people of Fuglem had spread malicious rumours about her
- 2000, Pål Gerhard Olsen, Fredstid:
- hun kutter opp grønnsaker, hun setter over en kjele
- she chops vegetables and puts a saucepan on to boil
- 2000, Rune Christiansen, På ditt aller vakreste:
- jeg gikk inn på kjøkkenet og satte over kaffe
- I went into the kitchen and put coffee on
- 2009, Bjørn Bottolvs, Granaten:
- Kaasa tastet nummeret til sentralbordet på Politihuset og ba om å bli satt over til arresten
- Kaasa dialled the police headquarters switchboard and asked to be put through to the detention area
- 1988, Espen Haavardsholm, Mannen fra Jante:
- hun [hadde] satt barn til verden med to eller tre års mellomrom sammenhengende i 20 år
- she had given birth at intervals of two or three years continuously for twenty years
- 1931, Aksel Sandemose, En sjømann går i land, page 243:
- Hvis den [store hingsten] setter føll i [ponnyen] så dør hun i barselseng!
- If that large stallion gets the pony in foal, she will die giving birth!
- 1932, Gunnar Larsen, I sommer, page 183:
- sette en unge på henne
- get her pregnant
- 2003, Kirsti Blom, Kitten:
- han hadde satt barn på ikke mindre enn to tjenestepiker
- he had fathered children with no fewer than two servant girls
- 2004, Dag Solstad, Artikler 1993–2004:
- plutselig og overraskende er spissen Bård Jacobsen igjennom og setter ballen rolig forbi Lyns keeper
- suddenly and unexpectedly, striker Bård Jacobsen breaks through and calmly puts the ball past Lyn's goalkeeper
- (hunting, of a female hare or certain female large game animals) to give birth
- to create, cause, arouse, or bring something into existence or activity
- Nyheten satte en støkk i ham. ― The news gave him a fright.
- 1873, Henrik Ibsen, Kejser og Galilæer [Emperor and Galilean], page 336:
- [han] har sat splid imellem galilæerne
- he has sown discord among the Galileans
- (figuratively) to put, bring, or place someone or something into a particular state, condition, or relation
- Avgjørelsen satte hele prosjektet i fare. ― The decision put the entire project at risk.
- 1885, Henrik Ibsen, Brand, page 158:
- [jeg skal] sætte sagen glat ivej
- [I shall] set the matter smoothly in motion
- 1927, Sigurd Hoel, Syndere i sommersol, page 17:
- [de] knuste kopper og tallerkener og satte os i utgifter
- [they] broke cups and plates and put us to expense
- 1884, Alexander L. Kielland, Fortuna, page 88:
- [hans sakkunnskap] satte professoren i forbauselse
- [his expertise] astonished the professor
- 2017, Stig Aasvik, Lofotveggen, page 106:
- også jeg ble satt i arbeid, gressklipping var min jobb
- I too was put to work; mowing the lawn was my job
- (reflexive) to bring oneself into a particular state, situation, activity, or relationship
- Hun satte seg i forbindelse med kommunen. ― She contacted the municipality.
- 1882, Henrik Ibsen, En folkefiende [An Enemy of the People], page 68:
- tror du ikke, at de straks vilde sætte sig i aktivitet for at drage hele strømmen af fremmede til sig?
- do you not think that they would immediately spring into action to draw the entire stream of visitors towards themselves?
- 2013, Bernt Rougthvedt, Tårn:
- jeg fikk ordre om å sette meg i forbindelse med deg
- I was ordered to contact you
- 1884, Alexander L. Kielland, Fortuna, page 163:
- sætte sig op mod sin far
- to rebel against his father
- 1882, Henrik Ibsen, En folkefiende [An Enemy of the People], page 73:
- du sætter dig ud over alle hensyn
- you disregard every consideration
- 1884, Henrik Ibsen, Vildanden [The Wild Duck], page 38:
- [hun] satte sig ud over folkesnak og bagvaskelse
- [she] rose above gossip and slander
- 1988, Finn Carling, Gjensyn fra en fremtid:
- selv den gangen forsto han hva det sannsynligvis kostet å sette seg utover venninnenes råd og familiens energiske formaninger
- even then he understood what it probably cost her to disregard her friends’ advice and her family’s forceful admonitions
- (law, administration) to place someone or something, by an order or decision, in a specified legal status or subject it to a particular legal measure
- Eiendommen ble satt til tvangsauksjon. ― The property was put up for forced sale.
- to render, express, represent, or put something into a specified form
- Fortellingen ble satt i dramatisk form. ― The story was rendered in dramatic form.
- 1899, Gustav Antonio Gjessing, Den ældre Edda [The Elder Edda], page 225:
- satte i billed vi svendes leg, i kunstvirke kongens hærmænd
- we depicted the warriors’ contest, the king’s retainers, in works of art
- to lead, guide, or direct someone to a particular place, path, subject, occupation, or target
- Opplysningene satte politiet på rett spor. ― The information put the police on the right track.
- to direct, incite, or assign someone or an animal to pursue, attack, investigate, or act against someone
- De satte politiet på svindleren. ― They set the police on the fraudster.
- to lead someone towards an idea, thought, plan, or realization
- 1899, Henrik Ibsen, Når vi døde vågner [When We Dead Awaken], page 76:
- hvem er det, som har sat dig på de tanker?
- who has put those ideas into your head?
- to make oneself or another person acquainted or familiar with a subject, situation, or task; to imagine oneself in another person’s position
- 1907, Bernt Lie, Mot Overmagt, page 65:
- sætte sig ind i forholdene
- to acquaint oneself with the circumstances
- 2022, Trude Marstein, Egne barn, page 64:
- jeg lurte på om det var noen som var i stand til å sette seg inn i Falks drømmer og framtidsplaner
- I wondered whether anyone was capable of understanding Falk’s dreams and plans for the future
- to appoint, assign, or put someone in a particular position, office, occupation, or task
- Hun ble satt til å lede arbeidsgruppen. ― She was assigned to lead the working group.
- 1874, Henrik Ibsen, De unges forbund [The League of Youth], page 50:
- [han] satte mig til at studere
- [he] made me study
- 1917, Hans Aanrud, Fortællinger for barn, volume II, page 117:
- [jeg skal gjøre] det som du sætter mig til
- [I shall do] what you tell me to do
- (obsolete, archaic) to remove or dismiss someone from a position, office, or occupation
- 1921, Sigrid Undset, Husfrue [The Wife], page 147:
- de vil sætte fra styret fru Ingebjørg
- they intend to remove Lady Ingebjørg from the leadership
- to direct, turn, or aim something in a particular direction
- De satte kursen nordover. ― They set a course northward.
- 1873, Jonas Lie, Den Fremsynte [The Visionary], page 83:
- hun satte sine trofaste, dybe, blaa øjne … paa mig
- she fixed her faithful, deep blue eyes … on me
- (figuratively) to direct or place one’s hope, confidence, trust, pride, pleasure, or a similar feeling in or towards someone or something
- De satte all sin lit til legen. ― They placed all their trust in the doctor.
- 1919, Carl Schøyen, Tre stammers møte, page 148:
- slår høstningen feil må vi sætte hele vor fortrøstning til havet
- if the harvest fails, we must place all our confidence in the sea
- 1873, Henrik Ibsen, Kejser og Galilæer [Emperor and Galilean], page 402:
- hemmelighedsfulde magter satte en glæde i at føre menneskene vild
- mysterious powers took pleasure in leading people astray
- to rank, rate, value, or place someone or something at a particular level of importance, status, or worth
- Hun setter familielivet høyere enn karrieren. ― She values family life more highly than her career.
- 1875, Henrik Ibsen, Catilina, page 74:
- Frihedssind, der sætter folkets hæder og fædrelandets velfærd over alt
- A liberal spirit that places the people’s honour and the welfare of the fatherland above everything.
- 1917, Knut Hamsun, Markens Grøde [Growth of the Soil], volume II, page 108:
- hvad du tror han Aronsen vil sætte paa for stedet sit?
- What do you think Aronsen will ask for his place?
- to set, fix, determine, schedule, establish, or assess a time, condition, value, quantity, penalty, or similar matter
- De satte fristen til fredag. ― They set the deadline for Friday.
- 1872, Henrik Ibsen, Kongs-Emnerne [The Pretenders], page 168:
- hvad straf er sat for slig brøde?
- What penalty is prescribed for such an offence?
- 1992 January 16, NTBtekst:
- selskapet skal så sette ut driften av selve togene til private selskaper, som kan konkurrere seg i mellom over hele nettet
- The company will then outsource operation of the trains themselves to private companies, which can compete with one another throughout the network.
- to arrange, organize, establish, or provide someone or something for a particular function
- De satte vakter ved inngangen. ― They stationed guards at the entrance.
- (of an assembly, institution, court, or similar body) to convene, formally open, or bring into operation
- Møtet ble satt klokken ni. ― The meeting was formally opened at nine.
- 1930, Morgenbladet, number 31, page 1, column 6:
- idag sættes Lofotopsynet
- The Lofoten fisheries inspection begins today.
- to establish, found, or bring into existence
- 1890, Henrik Ibsen, Hedda Gabler, page 71:
- [vi har] gåt hen og sat svær gæld
- [We have] gone and incurred a heavy debt.
- (followed by an at-clause) to suppose, assume, posit, or take something as given in a hypothesis or thought experiment
- 1895, Bjørnstjerne Bjørnson, Over Ævne II [Beyond Our Power II], page 122:
- jeg sætter det gaar
- I suppose it will work.
- 1974 August 5, Aftenposten, page 8:
- la oss sette at du sitter ved stranden en høysommerdag
- Let us suppose that you are sitting on the shore on a midsummer day.
- 1880, Jonas Lie, Rutland, page 15:
- sæt at det gik galt!
- Suppose it went wrong!
- 1939, Cora Sandel, Bare Alberte [Alberta Alone], page 194:
- sett at det er alvor med Sivert og denne andre – – da, da – –
- Suppose it is serious between Sivert and this other one—then, then—
- 1967 December 13, Arbeiderbladet, page 1:
- sett nå det tilfelle at en person mottar en julegave fra en annen person, intetanende om at den er innkjøpt på [avbetaling]
- Suppose that someone receives a Christmas present from another person, unaware that it was purchased on instalment.
- 1990, Atle Næss, Kraften som beveger, page 144:
- sett nå at du vet hva du snakker om, selv om jeg regner det som helt usannsynlig
- Suppose that you know what you are talking about, although I consider it highly unlikely.
- 2013, Karin Fossum, Carmen Zita og døden:
- sett at du fikk vite at det barnet du bar på hadde Downs syndrom. Ville du da ha tatt abort?
- Suppose you learned that the child you were carrying had Down syndrome. Would you then have had an abortion?
- (intransitive) to move, travel, make one’s way, or run in a particular direction or across an area
- De satte over elva før mørket falt. ― They crossed the river before darkness fell.
- 1930, Aftenposten, number 207, page 4, column 7:
- i de siste dager har storsilden satt inn under land
- In recent days, the large herring shoals have moved close inshore.
- 1843 November 5, P.Chr. Asbjørnsen, Den Constitutionelle, page 2, column 1:
- hei gutter, kast los, sæt af!
- Hey, boys, cast off—push off!
- 1911, Christian Sparre, «Alabama», page 144:
- jeg hørte bevægelse i agterkahytten, skridt paa hyttedækket, og straks efter satte baaten af
- I heard movement in the aft cabin, footsteps on the poop deck, and immediately afterwards the boat pushed off.
- (nautical, of a vessel) to pitch about a transverse axis, especially in a head sea
- 1911, Christian Sparre, «Alabama», page 210:
- skibene satte i sjøen, saa vandet fosset ind over bakken
- The ships pitched into the sea, so that water poured in over the foredeck.
- (mining, of a vein) to run or extend in a particular direction through the rock
- Gangen setter opp i berget. ― The vein runs upwards through the rock.
- to begin moving suddenly or forcefully in a particular manner
- Hesten satte på sprang. ― The horse broke into a run.
- 1917, Hans Aanrud, Fortællinger for barn, volume I, page 70:
- kjørene sætter i trav
- The cattle break into a trot.
- (with a directional complement) to rush, dash, bolt, charge, or move rapidly in a stated direction
- 1917, Hans Aanrud, Fortællinger for barn, volume I, page 215:
- sætte til skogs
- To run into the woods.
- 1919, Mikkjel Fønhus, Der vildmarken suser, page 80:
- Rugg satte av i firsprang
- Rugg dashed off at a gallop.
- 1880, Jonas Lie, Rutland, page 120:
- han satte ind paa seilmagergutten
- He charged at the sailmaker’s boy.
- 1879, P.Chr. Asbjørnsen, Norske Folke- og Huldre-Eventyr, page 20:
- i det samme saa de troldene komme sættende, og de vare saa store og digre, at hovederne paa dem var jevnhøie med furetopperne
- At that moment they saw the trolls come rushing towards them, so enormous that their heads were level with the tops of the pine trees.
- 2006, Margaret Skjelbred, Andrea D, page 23:
- nordosten … kommer settende vinterstid med hele Sibirs kulde i kastene
- In winter the northeaster comes rushing in, carrying all of Siberia’s cold in its gusts.
- to leap, spring, or jump suddenly and forcefully in a stated direction
- Hjorten satte over gjerdet. ― The deer leapt over the fence.
- 1874, Henrik Ibsen, Peer Gynt, page 9:
- [bukken] satte med et himmelspring udfor dybet med os begge!
- [The buck] leapt with a tremendous bound over the precipice with both of us!
- 1919, Mikkjel Fønhus, Der vildmarken suser, page 62:
- vandet gik saa stridfossende at [bjørnen] ikke vaagde sætte paa
- The water rushed so violently that [the bear] did not dare leap in.
- to begin suddenly or forcefully with an action, sound, process, or weather phenomenon
- 1914, Nils Collett Vogt, Familiens sorg, page 234:
- en hund satte i at gjø
- A dog suddenly began to bark.
- 1923, Nini Roll Anker, Huset i Søgaten, page 29:
- den blinde satte i og lo
- The blind man suddenly began to laugh.
- 1903, Otto Sverdrup, Nyt Land [New Land], volume I, page 227:
- nu satte det ogsaa ind med nattefrost
- Now the night frosts began as well.
- 1929, Johan Bojer, Folk ved sjøen, page 49:
- så satte slåtten inn
- Then the haymaking began.
- 1933, Morgenbladet, number 338, page 12, column 2:
- høststormen har satt inn
- The autumn storm has begun.
- 2004, Lillebjørn Nilsen, Tekst og musikk: Lillebjørn Nilsen, page 147:
- Før vi visste ordet av det satte høsten inn
- Before we knew it, autumn had begun.
Expressions
- sette i høysetet — to give top priority to; to value or prioritize most highly
- sette seg opp (for natten) — (of a bird) to perch or roost for the night
- sette seg på — to suppress, hold back, or prevent something from proceeding
- sette seg på bakbena — to dig in one's heels; to be reluctant or obstinate; to resist
- sette seg på sin høye hest — to get on one's high horse
- sette an — (nautical) to fasten or tension rigging; (music, phonetics) to begin or articulate a tone or sound; (figuratively) to set the tone
- sette fast — to fasten, secure, or attach
- sette opp — to erect, build, or put up; to post a notice
- sette sammen — to join, connect, or assemble
- sette en båt på vannet — to launch a boat
- sette noe i stedet for noe annet — to substitute one thing for another
- sette av — to amputate
- sette til side — to set aside; to disregard
- sette fot(en) under eget bord — to establish one's own home or household
- sette en stopper for — to put a stop to
- sette fluer i hodet på — to raise false hopes or give someone inflated ideas
- sette griller i hodet på — to put ideas into someone's head; to make someone conceited
- sette seg noe i hodet — to get something into one's head; to resolve firmly
- sette seg noe fore — to set oneself to do something; to intend or resolve
- sette hardt mot hardt — to meet force with force; to take a hard line
- sette inn — to rub, coat, or treat with a substance
- sette fast — to arrest or imprison
- sette noen an — (nautical) to assign someone to a station, duty, or place
- sette noen utenfor — to exclude or sideline someone; to deprive someone of influence or control
- sette ut — to release game or fish to establish or increase a stock
- sette bort/ut — to place a child or sick person in another's care; formerly, to expose or abandon a child
- sette i gapestokken — to put in the pillory; to shame publicly
- sette under tiltale — to indict or prosecute
- sette noen på porten — to throw someone out; to dismiss someone
- sette seg ned — to settle or take up residence
- sette seg fast — to get stuck; (figuratively) to establish a firm defensive position
- sette seil — to set sail; to hoist the sails and depart
- sette disk og duk — (ecclesiastical) to prepare the paten and altar cloth for communion
- sette alle kluter til — to go all out; to use every available effort or resource
- sette inn — (ball games) to score or convert
- sette ut — to launch a boat
- sette deig — to mix or prepare dough
- sette av — to mark out; (painting) to draw a boundary line for a colour
- sette ut en kurs — to plot a course
- sette noe på noen — to charge something to someone's account
- sette inn — to stake or risk something
- sette sin stilling inn på noe — to stake one's position or job on something
- sette alt på ett kort — to stake everything on one card; to risk everything on a single chance
- sette på spill — to put at risk or in jeopardy
- sette ut (av spill) — to put out of action
- bli satt ut — to lose one's composure; to be taken aback
- sette til — to lose or sacrifice; (dialectal) to perish or die
- sette pels — to grow or develop fur
- sette ondt blod (hos noen) — to cause bad blood, resentment, or hostility
- sette opp — to raise waves or a sea; to assume or display an expression
- sette sjøbein — to brace or spread one's legs for balance at sea
- sette solhylle — to shade one's eyes with one's hand
- sette over — to put on to boil; to transfer or connect a telephone or radio call
- sette barn til verden — to give birth; to bring a child into the world
- sette unge/barn på — (colloquial) to impregnate someone; to get someone pregnant
- sette ballen i mål — to score a goal
- sette til livs — to consume; to eat or drink
- sette igjennom — to carry through; to enforce or secure acceptance of
- sette ut i livet — to put into practice or effect
- sette i brann — to set on fire
- sette over styr — to lose, ruin, or squander; to endanger
- sette noe på ende — to turn something upside down; to throw into disorder
- sette i gang — to start, initiate, or set in motion; to cause someone or something to begin working, operating, or developing
- sette i verk — to put into effect or action; to institute
- sette i verk — to put into effect or action; to institute
- sette (noen) i beit — to stump or perplex someone; to place someone in difficulty
- sette i rette — to rebuke, reprimand, or correct
- sette på glid — to get someone talking; to get a process moving
- sette på spissen — to put sharply; to exaggerate or carry to an extreme
- sette noen på plass — to put someone in their place; to correct or rebuke
- sette fast — (hunting, whaling) to strike and secure an animal with a harpoon
- sette i flagg — to attach a flag to a killed whale to mark ownership
- sette i scene — to stage or produce; to orchestrate
- sette opp — to put up hair; to raise or increase; to sharpen a blade; to organize or arrange; to stage a production; to draft a document; (obsolete) to postpone
- sette opp mot hverandre — to pit or set people against each other
- sette ned — to lower or reduce; to worsen or degrade
- sette på — to turn on or apply water, power, or machinery; to put coffee, tea, or washing on
- sette full damp (på) — to apply full steam; to proceed at full speed
- sette på krigsfot — to put on a war footing
- sette ild på — to set fire to
- sette på — (agriculture) to keep or rear young livestock; (figuratively) to select, back, or train someone for a role
- sette sammen — to combine or join into a whole; to compose
- sette til — to add or append
- sette musikk/melodi til — to set words or a text to music
- sette ut — (dialectal) to expose or subject to; to postpone or delay
- sette ut — to distract, surprise, overwhelm, or take aback
- sette seg i gjeld — to get into debt
- sette seg fast — to become bogged down in contradictions or confusion; to reach an impasse
- sette seg til motverge — to resist; to put up resistance
- sette seg i bevegelse — to set oneself or itself in motion
- sette seg opp mot — to oppose, resist, or defy
- sette seg på — (rare) to become eagerly fixed on an idea or plan; to set one's mind on
- sette seg ut over — to disregard; to rise above; not to feel bound by
- sette ut av kraft — to invalidate, repeal, or render inoperative
- sette i pant — to pawn, mortgage, or pledge as security
- sette noen på noen — to set someone, a dog, or the police on someone
- sette noen på noe — to put someone onto an idea or plan; to lead someone to think of it
- sette seg inn i — to familiarize oneself with; to understand or imagine
- sette noen inn i — to acquaint or initiate someone into something
- sette seg i noens sted — to put oneself in someone's place or shoes
- sette noen til noe — to appoint or assign someone to a role or task
- sette noen fra — (archaic) to remove or dismiss someone from an office or task
- sette sitt håp til — to place one's hope in
- sette sin lit til — to place one's trust in; to rely on
- sette sin ære i — to take pride in; to make a point of honour of
- sette sin stolthet i — to take pride in
- sette sin/en glede i — to take pleasure in
- sette på — (dialectal) to ask or set a price for
- sette ut (på anbud) — to put out to tender; to outsource
- sette pris på — to appreciate or value
- sette noen stevne — to arrange to meet someone; to summon someone to a meeting
- sette krisestab — to establish or convene a crisis team
- sette stab — to establish or form a staff or team
- sette bo — to set up a home or household
- sette gjeld — to incur debt
- sett (nå) at — suppose (now) that; what if
- sette av — to push or cast off from land
- sette sammen — (of drift ice) to close or pack together
- sette på noen — to attack or set upon someone
- komme settende — to come rushing or dashing
- sette av med — (figuratively) to run away with or overwhelm
- sette i — to begin suddenly to cry, laugh, bark, etc.; to let out a cry or similar sound
- sette inn — to begin or set in, especially with force or intensity
Derived terms
- avsette (“to depose, dismiss; set aside”)
- bosette (“to settle; provide housing for”)
- ettersette (“to place after; neglect”)
- fastsette (“to determine, fix, stipulate”)
- framsette (“to put forward, submit”)
- fremsette (“to put forward, submit”)
- forutsette (“to presuppose, assume”)
- (literary) gravsette (“to inter, bury”)
- grunnsette (“to run aground”)
- håndsette (“to typeset by hand”)
- igangsette (“to initiate, set in motion”)
- innsette (“to insert; imprison; inaugurate”)
- iscenesette (“to stage, orchestrate”)
- iverksette (“to implement, put into effect”)
- lydsette (“to add sound to”)
- maskinsette (“to typeset by machine”)
- motsette (“to oppose, resist”)
- navnsette (“to name”)
- nedsette (“to lower, reduce; appoint”)
- omsette (“to sell; convert, transform”)
- pantsette (“to pawn, mortgage”)
- (rare) pennsette (“to put into writing”)
- påsette (“to put on; deliberately set fire to”)
- (poetic, rare) rentesette (“to lend at interest”)
- sette- (“deputy, substitute”)
- sjøsette (“to launch”)
- smaksette (“to flavour, season”)
- steinsette (“to cover or pave with stone”)
- stålsette (“to reinforce with steel; steel oneself”)
- (agriculture) støpsette (“to soak seeds before sowing”)
- tilsette (“to add; employ”)
- tilsidesette (“to disregard, set aside”)
- tonesette (“to set to music”)
- torvsette (“to cover with turf”)
- utsette (“to postpone; expose, subject”)
- verdsette (“to value, appreciate”)
Related terms
- ansette (“to employ, hire”)
- besette (“to occupy; fill a position; possess”)
- foresette (“to resolve, intend”)
- (rare or obsolete) forsette (“to transfer, displace”)
- lyssette (“to illuminate”)
- målsette (“to establish goals; add measurements”)
- (chiefly in participial forms and verbal nouns) oppsette (“to set up, arrange”)
- oversette (“to translate”)
- prissette (“to price”)
- sysselsette (“to employ, occupy”)
Etymology 2
Probably related to sette (“to give birth”), referring to female hares and certain other female game animals.
Noun
sette m (definite singular setten, indefinite plural setter, definite plural settene)
Etymology 3
Possibly from Old Norse sétti (“sixth”), originally denoting a set of six sheaves.
Alternative forms
- sett (dialectal variant of the grain-sheaf noun)
Noun
sette m (definite singular setten, indefinite plural setter, definite plural settene)
- (dialectal) a group of between six and twelve sheaves of grain, gathered together before being placed on a pole for drying
Etymology 4
See the etymology of the corresponding lemma form.
Adjective
sette
Etymology 5
See the etymology of the corresponding lemma form.
Adjective
sette
- (dialectal) definite singular of sett (“fixed, determined”)
- (dialectal) plural of sett (“fixed, determined”)
Anagrams
References
Norwegian Nynorsk
Verb
sette (present tense set, past tense sette, past participle sett, passive infinitive settast, present participle settande, imperative sett)
- alternative form of setja
Derived terms
Old English
Pronunciation
- IPA(key): /ˈset.te/
Verb
sette
- inflection of settan:
- first-person singular present/preterite indicative
- third-person singular preterite indicative
- singular present/preterite subjunctive
West Frisian
Etymology
From Old Frisian setta, from Proto-West Germanic *sattjan.
Pronunciation
- IPA(key): /ˈsɛ.tə/
- (Schiermonnikoog) IPA(key): [ˈsa.tə]
- (Terschelling) IPA(key): [ˈsɛ.tə]
- (Hindeloopen) IPA(key): [ˈsɔ.tə]
Verb
sette
- to set
Inflection
| Weak class 1 | ||||
|---|---|---|---|---|
| infinitive | sette | |||
| 3rd singular past | sette | |||
| past participle | set, setten | |||
| infinitive | sette | |||
| long infinitive | setten | |||
| gerund | setten n | |||
| auxiliary | hawwe | |||
| indicative | present tense | past tense | ||
| 1st singular | set | sette | ||
| 2nd singular | setst | settest | ||
| clitic form | setsto | settesto | ||
| 3rd singular | set | sette | ||
| plural | sette | setten | ||
| imperative | set | |||
| participles | settend | set, setten | ||
Derived terms
Further reading
- “sette”, in Wurdboek fan de Fryske taal (in Dutch), 2011
- Corsican terms inherited from Latin
- Corsican terms derived from Latin
- Corsican terms inherited from Proto-Italic
- Corsican terms derived from Proto-Italic
- Corsican terms inherited from Proto-Indo-European
- Corsican terms derived from Proto-Indo-European
- Corsican terms with IPA pronunciation
- Corsican lemmas
- Corsican numerals
- Corsican cardinal numbers
- Italian 2-syllable words
- Italian terms with IPA pronunciation
- Rhymes:Italian/ɛtte
- Rhymes:Italian/ɛtte/2 syllables
- Italian terms inherited from Proto-Italic
- Italian terms derived from Proto-Afroasiatic
- Italian terms inherited from Latin
- Italian terms derived from Proto-Italic
- Italian terms derived from Proto-Indo-European
- Italian terms derived from Proto-Semitic
- Italian terms derived from Latin
- Italian terms derived from the Proto-Indo-European word *septḿ̥
- Italian terms inherited from Proto-Indo-European
- Italian lemmas
- Italian numerals
- Italian cardinal numbers
- Italian indeclinable numerals
- Italian nouns
- Italian countable nouns
- Italian indeclinable nouns
- Italian masculine nouns
- Italian non-lemma forms
- Italian noun forms
- it:Card games
- Neapolitan terms inherited from Latin
- Neapolitan terms derived from Latin
- Neapolitan terms with IPA pronunciation
- Neapolitan lemmas
- Neapolitan numerals
- Neapolitan cardinal numbers
- Norwegian Bokmål terms with IPA pronunciation
- Norwegian Bokmål terms with audio pronunciation
- Rhymes:Norwegian Bokmål/ɛtːə
- Rhymes:Norwegian Bokmål/ɛtːə/2 syllables
- Norwegian Bokmål terms derived from Proto-Indo-European
- Norwegian Bokmål terms derived from the Proto-Indo-European root *sed-
- Norwegian Bokmål terms inherited from Old Norse
- Norwegian Bokmål terms derived from Old Norse
- Norwegian Bokmål terms derived from Proto-Germanic
- Norwegian Bokmål lemmas
- Norwegian Bokmål verbs
- Norwegian Bokmål terms with usage examples
- Norwegian Bokmål reflexive verbs
- Norwegian Bokmål terms with quotations
- nb:Finance
- nb:Typography
- nb:Hunting
- nb:Law
- Norwegian Bokmål terms with obsolete senses
- Norwegian Bokmål terms with archaic senses
- Norwegian Bokmål intransitive verbs
- nb:Nautical
- nb:Mining
- Norwegian Bokmål nouns
- Norwegian Bokmål masculine nouns
- Norwegian Bokmål dialectal terms
- Norwegian Bokmål non-lemma forms
- Norwegian Bokmål adjective forms
- Norwegian Nynorsk terms derived from Proto-Indo-European
- Norwegian Nynorsk terms derived from the Proto-Indo-European root *sed-
- Norwegian Nynorsk lemmas
- Norwegian Nynorsk verbs
- Norwegian Nynorsk irregular verbs
- Old English terms with IPA pronunciation
- Old English non-lemma forms
- Old English verb forms
- West Frisian terms derived from Proto-Germanic
- West Frisian terms inherited from Proto-Germanic
- West Frisian terms derived from Proto-Indo-European
- West Frisian terms inherited from Proto-Indo-European
- West Frisian terms inherited from Old Frisian
- West Frisian terms derived from Old Frisian
- West Frisian terms derived from Proto-West Germanic
- West Frisian terms with IPA pronunciation
- West Frisian lemmas
- West Frisian verbs
- West Frisian class 1 weak verbs
- West Frisian basic verbs