frakk

Norwegian Bokmål

A man's coat.

Pronunciation

  • IPA(key): /¹frak/, [ˈfɾàkː]
  • Rhymes: -ak
  • Homophone: frak
  • Hyphenation: frakk

Etymology 1

Borrowed from German Frack (“tailcoat”), from English frock, from Middle English frok, from Old French froc (“monk's habit”).[1] Probably ultimately from Frankish *hrokk (“garment, tunic”), from Proto-Germanic *hrukkaz (“upper garment, robe”), of uncertain further origin.[2][3]

Compare Norwegian Nynorsk frakk, Danish frakke and Swedish frack.

Alternative forms

  • frakke (dialectal or obsolete)

Noun

frakk m (definite singular frakken, indefinite plural frakker, definite plural frakkene)

  1. (historical) long men's coat, often with skirts or tails
    • 2024 November 22, Lars Mæhlum, “skjøtefrakk”, in Store norske leksikon‎[3]:
      Det er en sid frakk med lange skjøter […]
      It is a long coat with long skirts […]
  2. overcoat, topcoat, typically worn by men
    Synonyms: overfrakk, ytterfrakk
    Ta på deg frakken før du går ut. ― Put on your coat before going outside.
    • 1914, Sigrid Undset, Vaaren‎[4], Kristiania: Aschehoug, page 281:
      Saa gik han bort og tok paa sig frakken.
      Then he went over and put on his coat.
    • 1991, Olav Angell, Oslo i skumring‎[5], Oslo: Gyldendal, page 240:
      […] hatt og frakk […]
      […] hat and coat […]
    • 2020, Ole Paus, “Sett deg ned”, in Pauspoeten, page 31:
      […] hatt og frakk […]
      […] hat and coat […]
    • 2022, Ole Robert Sunde, Langsom marmor, page 34:
      […] den lange frakken
      […] the long coat
  3. women's coat resembling a man's overcoat in cut and material
    • 2001, Terje Holtet Larsen, Forestillingen‎[6], Oslo: Kolon, page 225:
      […] en lys frakk […]
      […] a light-coloured coat […]
  4. coat worn over one's clothes as workwear, such as a lab coat
    • 2021 March 25, “Har fargene på legeklær noe å si?”, in Ung.no‎[7]:
      Noen leger bruker kortarmet frakk om de ønsker det.
      Some doctors wear a short-sleeved coat if they wish.
    1. hvit frakk — white coat, lab coat
      Synonym: legefrakk
      • 1985, Per Thomas Andersen, Hold‎[8], Oslo: Aschehoug, page 24:
        […] folk i hvit frakk […]
        […] people in white coats […]
      1. (metonymic) doctor, psychiatrist
        Synonyms: lege, psykiater
        • 2010, Gro Dahle, Blomsterhandlersken:
          […] en hvit frakk […]
          […] a white coat […]
Derived terms
  • diplomatfrakk (“frock coat”)
  • frakkekrage (“coat collar”)
  • frakkelomme (“coat pocket”)
  • frakkeoppslag (“lapel”)
  • frakkeslag (“lapel”)
  • (colloquial) kyss-meg-i-ræva-frakk (“morning coat, tailcoat; short, tight-fitting coat”)
  • labfrakk (“lab coat”)
  • lagerfrakk (“warehouse coat”)
  • legefrakk (“doctor's coat”)
  • overfrakk (“overcoat”)
  • regnfrakk (“raincoat”)
  • vinterfrakk (“winter coat”)
  • ytterfrakk (“overcoat”)

Etymology 2

Inherited from Middle Norwegian frakker (“capable”). A variant of frak, belonging to the Germanic family of Proto-Germanic *frakaz (“bold, greedy”) and its ablaut variant *frekaz (“greedy”). The former continues Proto-Indo-European *prog-o-, an o-grade formation from Proto-Indo-European *preg- (“to desire”).[4] The geminate consonant may reflect an earlier nasal cluster; Torp suggests *frakna-.[5]

Cognate with Norwegian Nynorsk frakk (also frak) and Old English fræc (“bold, greedy”).

Alternative forms

  • frak (also with a long vowel)

Adjective

frakk (neuter singular frakt, definite singular and plural frakke, comparative frakkere, indefinite superlative frakkest, definite superlative frakkeste)

  1. (dialectal) alternative form of frak (“good; capable; healthy”)

References

  1. ^ “frock”, in Merriam-Webster.com Dictionary‎[1], retrieved 25 October 2026
  2. ^ “froc”, in Usito‎[2], Université de Sherbrooke, retrieved 25 October 2026
  3. ^ Guus Kroonen (2013), Etymological Dictionary of Proto-Germanic, Leiden, Boston: Brill, pages 250–251
  4. ^ Guus Kroonen (2013), Etymological Dictionary of Proto-Germanic, Leiden, Boston: Brill, page 154
  5. ^ Alf Torp (1919), Nynorsk etymologisk ordbok, page 133

Norwegian Nynorsk

Noun

frakk m (definite singular frakken, indefinite plural frakkar, definite plural frakkane)

  1. A coat, typically worn by men

Derived terms

  • labfrakk
  • lagerfrakk
  • overfrakk
  • regnfrakk
  • vinterfrakk

See also

References