forsvinne

Norwegian Bokmål

Etymology

Borrowed from Middle Low German vorswinden (“to vanish, disappear”), from vor- (“verbal prefix denoting loss or a negative result”) +‎ swinden (“to dwindle, disappear”), literally “to dwindle away”. The second element continues Old Saxon swindan (“to diminish, dwindle”), from Proto-West Germanic *swindan (“to diminish, dwindle”); its further origin is uncertain.

By surface analysis, for- (“resultative or privative verbal prefix”) +‎ svinne (“to dwindle, disappear”).

Compare Norwegian Nynorsk forsvinne and forsvinna, Danish forsvinde, Swedish försvinna, Low German verswinnen, Dutch verzwinden and German verschwinden (“to disappear, vanish”).

Pronunciation

  • IPA(key): /²fɔrˈsʋɪnːə/, [fɔˈʂʋɪ̂nːə]
  • Rhymes: -ɪnːə
  • Hyphenation: for‧svin‧ne

Verb

forsvinne (imperative forsvinn, present tense forsvinner, passive forsvinnes, simple past forsvant, supine forsvunnet, past participle forsvunnen, present participle forsvinnende, verbal noun forsvinning)

  1. (intransitive) to disappear, vanish; to become missing or be lost so that one or something can no longer be found
    Nøklene mine har forsvunnet. ― My keys have disappeared.
    • 1873, Henrik Ibsen, Kejser og Galilæer, page 440:
      hin gådefulde biskop som forsvandt i ørken for sex år siden?
      that mysterious bishop who disappeared into the desert six years ago?
    • 1875, Henrik Ibsen, Catilina, page 57:
      forsvinde fra livet
      disappear from life
    • 1955, Jens Bjørneboe, Jonas, page 195:
      forsvinne i en utryddelsesleir
      disappear in an extermination camp
    • 1966, Jens Bjørneboe, Uten en tråd, page 151:
      det er mulig at det overhode ikke finnes noen hvit slavehandel, men at alle de i tidens løp forsvunne pikene … er havnet hos Dr. Scholl
      it is possible that there is no white-slave trade at all, but that all the girls who have disappeared over the years … have ended up with Dr Scholl
    • 1984, Dag Solstad, Forsøk på å beskrive det ugjennomtrengelige, page 6:
      han forsvant stille ut av mitt liv i 1965
      he quietly disappeared from my life in 1965
    • 1994, Trond Berg Eriksen, Undringens labyrinter, page 514:
      Wittgenstein … kunne forsvinne på heftige rangler i dagevis
      Wittgenstein … could disappear on wild drinking binges for days at a time
    • 2016 February 25, Adresseavisen, page 32:
      forsvunne kulturminner
      lost cultural monuments
    • 2016 March 7, Telemarksavisa:
      den savnede [NN] forsvant i 1981
      the missing [NN] disappeared in 1981
    1. (intransitive) to leave, go away or move so as to pass out of sight
      Hun forsvant inn i folkemengden. ― She disappeared into the crowd.
      forsvinne som en ånd i en fillehaug — to disappear quickly and quietly
      • 1875, Henrik Ibsen, Catilina, page 140:
        hun forsvinder mellem træerne
        she disappears among the trees
      • 1884, Henrik Ibsen, Vildanden, page 215:
        jeg kommer – for at forsvinde i samme stund
        I come — only to disappear at once
      • 1909, Henrik Ibsen, Efterladte Skrifter I, page 435:
        i baggrunden styrter en strid strøm og forsvinder i en ur
        in the background a strong stream plunges down and disappears into a scree
      • 1987, Morten Jørgensen, Sennepslegionen, page 245:
        fjesingen forsvant i dypet
        the greater weever disappeared into the depths
      • 1996, Tove Nilsen, Skyskrapersommer:
        Dovreekspressen dunker nordover … Vi sitter på klappseter i korridoren og ser Oslo forsvinne
        The Dovre Express rumbles northwards … We sit on folding seats in the corridor and watch Oslo disappear
      • 2009, Arnfinn Haga, Skyggen:
        et sjøfly … forsvant i nordlig retning
        a seaplane … disappeared in a northerly direction
      • 2009, Roy Jacobsen, Vidunderbarn:
        de syltynne anklene forsvant i et par trekkspillstrømper
        the wafer-thin ankles disappeared into a pair of concertina socks
    2. (figuratively) to mentally withdraw or drift away from one's surroundings; to become lost in thought
      Han kunne plutselig forsvinne inn i sine egne tanker. ― He could suddenly disappear into his own thoughts.
      • 1966, Inger Hagerup, Hva skal du her nede?, page 55:
        hun drog meg nokså kontant ned på jorden hvis jeg hadde tendens til å forsvinne et sted oppe i skyene
        she brought me quite firmly back down to earth if I showed a tendency to disappear somewhere up in the clouds
      • 2005, Thure Erik Lund, Uranophilia:
        mål[et] er å forsvinne fra verden, liksom brahmanene i India
        the aim is to disappear from the world, like the Brahmins in India
      • 2019, Jon Refsdal Moe, Rant 2, page 109:
        han forsvant alltid inn i seg selv når han sang
        he always disappeared into himself when he sang
  2. (intransitive) to vanish, fade or cease to exist; to become nothing or gradually be lost
    Smerten forsvant etter noen timer. ― The pain disappeared after a few hours.
    forsvinne som dugg for sola — to disappear rapidly and completely
    • 1873, Henrik Ibsen, Kærlighedens komedie, page 131:
      det forsvundne står i toner frem
      that which has vanished emerges in tones
    • 1909, Henrik Ibsen, Efterladte Skrifter I, page 4:
      din kraft er forsvunden
      your strength has vanished
    • 1976, Aksel Sandemose, Bakom står hin Onde og hoster så smått, page 25:
      det gamle Russland forsvant i 1917
      old Russia disappeared in 1917
    • 1976, Aksel Sandemose, Bakom står hin Onde og hoster så smått, page 57:
      de innvandrede danske slekter forsvant i befolkningen
      the immigrant Danish families disappeared into the population
    • 1988, Knut Faldbakken, Bad boy, page 30:
      jeg vil finne opp et stoff som løser opp plast. Får all plast til å forsvinne rett og slett – puff! Fordampe!
      I want to invent a substance that dissolves plastic. Make all plastic simply disappear — poof! Evaporate!
    • 1989, Tove Nilsen, Chaplins hemmelighet, page 68:
      et ustillbart savn som min far i sin dumhet trodde ville forsvinne med tid
      an unappeasable sense of loss which my father foolishly believed would disappear with time
    • 1997, Kjersti Scheen, Bare en dag:
      [han] lot den grå seinvinterdagen forsvinne utenfor ruta
      [he] let the grey late-winter day disappear outside the window
    • 1997, Hanne Ørstavik, Kjærlighet, page 25:
      gamle bilder av ansikter, sånne som er tåkete langs kanten som om de holder på å forsvinne
      old pictures of faces, the kind that are hazy around the edges as if they are about to disappear
    • 2005, Steinar Lem, Det lille livet:
      pungulven forsvant i 1936
      the thylacine disappeared in 1936
    • 2012, Astrid Nordang, Eva Dunkel:
      [jeg] kjente råheten forsvinne [fra rommet]
      [I] felt the harshness disappear [from the room]

References

Norwegian Nynorsk

Alternative forms

  • forsvinna

Etymology

for- +‎ svinne; from Middle Low German vorswinden.

Verb

forsvinne (present tense forsvinn, past tense forsvann, past participle forsvunne, passive infinitive forsvinnast, present participle forsvinnande, imperative forsvinn)

  1. to disappear, to vanish

References