utkrote

Norwegian Bokmål

Etymology

From ut (“out; fully”) +‎ krote (“to ornament, decorate”), literally “to ornament fully”. Compare the separable construction krote ut (“to ornament fully”).

Pronunciation

  • IPA(key): /²ˈʉːtˌkruːtə/, [ˈʉ̂ːtˌkɾuː.tə̌]
  • Rhymes: -uːtə
  • Hyphenation: ut‧kro‧te

Verb

utkrote (imperative utkrot, present tense utkroter, passive utkrotes, simple past utkrotet or utkrota, supine utkrotet or utkrota, past participle utkrotet or utkrota, present participle utkrotende, verbal noun utkroting)

  1. (dialectal) to ornament, decorate with carved, painted or embroidered figures or similar patterns
    • 1870, Elisabeth Welhaven, Fra Staden og Stranden, page 10:
      et stort valnødtræes skab, rigeligt udkraatet med træskjærerarbejde
      a large walnut cabinet, richly ornamented with woodcarving
    • 1915, Knut Hamsun, Segelfoss By, volume II, page 187:
      den utkrotede talgstens døpefont
      the ornamented soapstone baptismal font
    • 1926, Regine Normann, Nye eventyr, page 70:
      [hun la smøret] i en fint utkrota smørkanne
      [she put the butter] into a finely ornamented butter container
    • 1935, Gabriel Scott, Skipper Terkelsens levnetsløp, page 216:
      [barometeret] var av fineste utkrotet messing
      [the barometer] was made of the finest ornamented brass

References