utkroting

Norwegian Bokmål

Etymology

From utkrote (“to ornament, decorate with carved, painted or embroidered figures”) +‎ -ing (“action/result-forming noun suffix”).

Pronunciation

  • IPA(key): /²ˈʉːtˌkruːtɪŋ/, [ˈʉ̂ːtˌkɾuː.tɪ̌ŋ]
  • Rhymes: -uːtɪŋ
  • Hyphenation: ut‧kro‧ting

Noun

utkroting f or m (definite singular utkrotinga or utkrotingen, indefinite plural utkrotinger, definite plural utkrotingene)

  1. the act of ornamenting or being ornamented with decorative figures or patterns
  2. ornamentation; decorative painted, carved or embroidered figures or patterns
    • 1926, Mikkjel Fønhus, Reinsbukken på Jotunfjell, page 47:
      børsa [var] endefram gjort, ikke utkrotinger eller nogen slags stas
      the rifle was plainly made, without ornamentation or decoration of any kind

References