flest

Danish

Etymology

From Old Norse flestr, from Proto-Germanic *flaistaz, derived from Proto-Indo-European *pleh₁- (“full, many”), compare Latin plūrimus and Ancient Greek πλεῖστος (pleîstos), which are used with both uncountable nouns (quantity) and countable nouns (number).

Pronunciation

  • IPA(key): [ˈfleˀsd̥]

Adjective

flest (definite fleste)

  1. most (in relation to number, used with countable nouns)

Norwegian Bokmål

Etymology

Inherited from Old Norse flestr (“most”), from Proto-Germanic *flaistaz (“most”), the superlative corresponding to *flaizô (“more”), ultimately from Proto-Indo-European *pleh₁- (“to fill”).[1][2] It serves as the suppletive superlative of mange (“many”).

Cognate with Norwegian Nynorsk flest (“most”), Danish flest (“most”), Swedish flest (“most”), Icelandic flestur (“most”) and Faroese flestur (“most”); compare also Ancient Greek πλεῖστος (pleîstos, “most”). More distantly related to English full.

Pronunciation

  • IPA(key): /¹fleːst/, [ˈflèːst], /¹flɛst/, [ˈflɛ̀st]
  • Rhymes: -eːst, -ɛst
  • Hyphenation: flest

Adjective

flest (definite superlative fleste)

  1. indefinite superlative degree of mange (“many”): most; greatest in number
    Antonym: færrest
    Hun leste flest bøker. ― She read the most books.
    flest mulig — as many as possible
    • 2006, Torbjørn Færøvik, Buddhas barn: en reise blant mennesker‎[3], page 289:
      […] møte opp ved hver bussankomst og lokke flest mulig til sitt hotell
      […] turn up at every bus arrival and entice as many people as possible to his hotel
    • 2012, Gaute Bie, Verden ifølge kartet‎[4], page 97:
      vi prøver jo å komme oss på flest mulig utstillinger
      we do try to get to as many exhibitions as possible

Determiner

flest (definite plural fleste)

  1. (in the definite form) most; the majority of a group
    De fleste barna kom tidlig. ― Most of the children arrived early.
    • 1874, Henrik Ibsen, De unges Forbund‎[5], 3rd edition, page 148:
      de fleste af hans tilhængere møder ikke frem
      most of his supporters do not turn up
    • 1882, Henrik Ibsen, En folkefiende‎[6], page 22:
      Det er underligt, at de fleste sjøfolk bryr sig så lidet om landets sager.
      It is strange that most sailors care so little about the country’s affairs.
    • 1882, Henrik Ibsen, En folkefiende‎[7], page 106:
      en mand, der duer fremfor de fleste
      a man more capable than most
    • 1884, Henrik Ibsen, Vildanden‎[8], page 52:
      Ja, nu gik nok de fleste.
      Yes, I think most of them have left now.
    • 1994, Trond Berg Eriksen, Undringens labyrinter‎[9], page 541:
      de aller fleste reaksjonsmønstre er allmennmenneskelige.
      the vast majority of patterns of response are common to all human beings.
    • 2001, Øystein Lønn, Ifølge Sofia‎[10], page 183:
      Han har et utsøkt anslag som gjør de fleste pianister til amatører.
      He has an exquisite touch that makes most pianists seem like amateurs.
    • 2010, Kathrine Wegge, Skolestartboka: håndbok for førsteklasseforeldre‎[11], page 86:
      De fleste bytter lærer minst én gang i løpet av barnetrinnet.
      Most [children] change teachers at least once during primary school.
  2. (generalizing) most; the ordinary or typical members of a group
    Hun liker det samme som ungdommer flest. ― She likes the same things as most young people.
    • 1862, Henrik Ibsen, “Terje Vigen”, in Digte‎[12], 2nd enlarged edition, published 1875, page 97:
      hun var, Gud bedre det, mager og grå,
      som fattigfolks børn er flest.
      she was, God help her, thin and pale,
      as poor people’s children generally are.
    • 1926, Mikkjel Fønhus, Reinsbukken på Jotunfjell‎[13], page 8:
      han var ikke mørkebrun som villreinskalver flest
      he was not dark brown like most wild reindeer calves
    • 2012, Eystein Hanssen, Triangel‎[14], page 266:
      [hun] brydde seg ikke om å skjule de etter hvert tallrike grå hårstråene […], slik kvinner flest i den alderen gjorde.
      [she] did not bother to hide the increasingly numerous grey hairs […], as most women of that age did.
    folk flest — people in general; ordinary people; the majority
    • 1930 February 12, “Farstad-affæren”, in Morgenbladet‎[15], number 48, page 3:
      Folk flest føler sig tiltrukket av alt som er mystisk.
      People in general feel drawn to anything mysterious.
    • 1996, Tove Nilsen, Skyskrapersommer‎[16], page 273:
      Rare saker er plassert i hagene, jernskulpturer som folk flest ville kalt skrot.
      Strange things have been placed in the gardens, iron sculptures that most people would call junk.

Usage notes

Flest concerns number and is used with plural count nouns; mest (“most”) generally concerns amount: flest bøker (“the most books”), mest vann (“the most water”).

The definite form is fleste, normally preceded by de: de fleste bøker (“most books”). It can also stand independently: de fleste (“most people; most of them”).

In generalizing constructions, flest normally follows the noun, as in folk flest (“people in general”) and ungdommer flest (“most young people”). It also occurs after være, as in som folk er flest (“as people generally are”).

References

  1. ^ Elof Hellquist (1922), Svensk etymologisk ordbok‎[1], page 143
  2. ^ Kroonen, Guus (2013), “*felu- ~ *fulu-”, in Etymological Dictionary of Proto-Germanic (Leiden Indo-European Etymological Dictionary Series; 11)‎[2], Leiden, Boston: Brill, →ISBN, page 136

Norwegian Nynorsk

Adjective

flest

  1. superlative degree of mange

Pronoun

flest

  1. most

Swedish

Etymology

From Old Norse flestr.

Adjective

flest

  1. predicative superlative degree of fler

Further reading

  • “flest”, in Svensk ordbok [Dictionary of Swedish] (in Swedish)