e-infinitiv

Norwegian Bokmål

Etymology

From e (“the letter e; the ending -e”) +‎ infinitiv (“infinitive”).

Compare Norwegian Nynorsk e-infinitiv (“e-infinitive”).

Pronunciation

  • IPA(key): /ˈeːɪn.fɪ.nɪˌtiːʋ/
  • Rhymes: -iːʋ
  • Hyphenation: e‧in‧fi‧ni‧tiv

Noun

e-infinitiv m (definite singular e-infinitiven, indefinite plural e-infinitiver, definite plural e-infinitivene)

  1. (grammar) an infinitive ending in -e; especially a Norwegian infinitive pattern using -e as the infinitive ending, as opposed to a-infinitiv (“a-infinitive”) or kløyvd infinitiv (“split infinitive”)
    Formene lese og skrive er eksempler på e-infinitiv. ― The forms lese (“to read”) and skrive (“to write”) are examples of e-infinitive.
    • 1979, Norsk skoleblad, number 24, page 5:
      [læreboken i lesing] utgis på bokmål, nynorsk med a-infinitiv og nynorsk med e-infinitiv
      [the reading textbook] is published in Bokmål, Nynorsk with a-infinitive, and Nynorsk with e-infinitive

Coordinate terms

  • -e (“infinitive suffix”)
  • e-mål (“e-dialect, e-language variety”)
  • infinitiv (“infinitive”)

References