akk

See also: AKK

Translingual

Etymology

Derived from Akkadian 𒌵𒆠 (Akkade), through various intermediary languages.

Symbol

akk

  1. (international standards) ISO 639-2 & ISO 639-3 language code for Akkadian.

Ludian

Alternative forms

  • ak (Pühärv, Kompohd')
  • akke (Pühärv, Mundärv)
  • akku (Suavan Priäž)

Etymology

From Proto-Finnic *akka. Cognates include Finnish akka and Veps ak.

Pronunciation

  • IPA(key): /ˈɑkː/
  • Rhymes: -ɑkː
  • Hyphenation: akk

Noun

akk

  1. woman (middle-aged or older)
  2. wife
    Hänel iele akkad.
    She doesn't have a wife.

Declension

Declension of akk (type 1b/hukk, kk-k gradation)
singular plural
nominative akk akad
genitive akan akkiden
partitive akkad akkid
essive akkan akkin
instructive — akin
inessive akas akiš
elative akaspiä akišpiä
illative akkah akkihe
adessive akal akil
ablative akalpiä akilpiä
allative akale akile
abessive akata akita
prolative akači akiči
translative akaks akikš
additive akkahpiä akkihepiä
*) the accusative corresponds with either the genitive (sg) or nominative (pl)

References

  • Juho Kujola (1944), “ak̄”, in Lyydiläismurteiden sanakirja, Helsinki: Suomalais-Ugrilainen Seura, page 6
  • M. Pahomov (2022), “akk”, in Lüüdi-venän, venä-lüüdin sanakirdʹ‎[1], Helsinki: Lüüdilaine Siebr, →ISBN, page 14
  • Miikul Pahomov, Lid'a Potašova (2003), “akk”, in ABC-kird': Kujärven lüüdin kielel, page 129

Norwegian Bokmål

Pronunciation

  • IPA(key): /akː/
  • Rhymes: -akː
  • Hyphenation: akk

Etymology 1

Borrowed from Middle Low German ach (“alas, oh”), an expressive interjection. Its deeper origin is uncertain.

Compare the parallel borrowings ak (“alas, oh”) and ack (“alas, oh”), and German ach (“alas, oh”). Doublet of okk (“alas, oh”), from Middle Low German och (“alas, oh”), a variant of ach.

Interjection

akk

  1. alas, woe; expressing sorrow, despair, or helplessness, especially in religious or elevated language
    Akk, hva skal vi gjøre nå? ― Alas, what shall we do now?
    • traditional, 2 Kong [2 Kings], 6:15:
      [gutten sa til Elisja] ak, min herre! Hvad skal vi gjøre
      [the boy said to Elisha] Alas, my master! What shall we do?
    akk og ve, akk o ve — alas and woe; an intensified expression of sorrow, despair, or complaint
    Akk og ve, hva skal det bli av oss? ― Alas and woe, what will become of us?
    • 1990, Halfdan Kjerulf, Halfdan Kjerulfs dagbøker for årene 1833, 1840, 1850, 1851, page 251:
      ak og vee … mit musikalske talent er ikke af rette sort
      alas and woe … my musical talent is not of the right kind
    • (Can we date this quote?), Jonas Lie, Samlede Digterverker, volume X, page 565:
      saa begyndte – ak, o ve! først egentlig tentamen
      then began—alas and woe!—the real examination
    • 1968, Johan Borgen, Alltid på en søndag, page 125:
      men akk o ve. På Fornebu sto vakt fra hjemmefronten, og de vaktene kastet meget kritiske blikk på mitt nyervervede papir
      but alas and woe. At Fornebu stood guards from the resistance, who cast very critical glances at my newly acquired paper
    rope akk og ve — to lament, bewail; to give loud expression to sorrow, despair, or helplessness
    Han ropte akk og ve over alt som hadde gått galt. ― He loudly lamented everything that had gone wrong.
    • traditional, Esek [Ezekiel], 6:11:
      rop akk og ve over alle de onde vederstyggeligheter i Israels hus
      cry alas and woe over all the evil abominations of the house of Israel
    • 1875, Henrik Ibsen, Digte, page 137:
      jeg råber ej ak og ve over hver en brammende giftblomst
      I do not cry alas and woe over every gaudy poisonous flower
  2. alas, ah; expressing regret, melancholy, or resignation, sometimes solemnly or humorously
    Akk, dette har jeg ikke fortjent. ― Alas, I did not deserve this.
    Det er et akk så fristende tilbud. ― It is an oh-so-tempting offer.
    akk og akk — alas, alas; an intensified form of akk
    Akk og akk, hvordan skal dette ende? ― Alas, alas, how will this end?
    akk a meg — alas, oh dear; an expression of regret or resignation
    akk ja — ah well, alas; expressing resignation
    Akk ja, slik kan det gå. ― Ah well, that's how things can go.
    akk nei — oh no; (literary) expressing contradiction, denial, or resignation
    • 1883, Henrik Ibsen, Gildet på Solhaug, page 67:
      ak, jeg har glemt dem [eventyrene] alle tilhobe
      alas, I have forgotten all of them [the tales]
    • 1897, Fridtjof Nansen, Fram over Polhavet, volume I, page 489:
      ak, om en ikke vidste at al jordisk lykke er kortvarig!
      alas, if only one did not know that all earthly happiness is short-lived!
    • 1907, Nils Collett Vogt, September-Brand, page 58:
      ak, jeg har aldrig levet, men bare maalløst svævet!
      alas, I have never lived, but merely drifted aimlessly!
    • 1907, Bjørnstjerne Bjørnson, Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger, page 338:
      så fristes vi ikke af onde tanker, – ak, så fristes vi ikke!
      then we are not tempted by evil thoughts—alas, then we are not tempted!
    • 2010, Tore Rem, Født til frihet, page 25:
      Legemet eldes, men sjelen, ak sjelen den er yngre enn noen gang.
      The body ages, but the soul—ah, the soul is younger than ever.
    • 2015 March 4, Dagens Næringsliv, page 46:
      den vakre og akk så svikefulle kvinne
      the beautiful and oh-so-treacherous woman
    • 2019, Roy Jacobsen, Anneliese Pitz, Mannen som elsket Sibir, page 58:
      forlot vårt elendige, men akk så kjære krypinn
      left our miserable, but oh-so-dear little hideaway
    • 1996, Per Petterson, Til Sibir, page 51:
      akk og akk, det stakkars menneske!
      alas, alas, the poor person!
    • 1921, Sigrid Undset, Samlede romaner og fortællinger fra nutiden, volume II,1, page 14:
      akkamei saa fortryllende her er De!
      oh my, how enchanting you are here!
    • 1888, Henrik Ibsen, Fruen fra havet, page 181:
      ak ja, ak ja! Nu går snart den glade sommertid til ende
      ah well, ah well! Soon the happy summertime will come to an end
    • 1918, Amalie Pettersen, Pettersens paa Persroas Pensjonat, page 71:
      akja, disse stunder ved peisen!
      ah well, these moments by the fireplace!
    • 1931, Aksel Sandemose, En sjømann går i land, page 234:
      akkja, hvad har ikke styggmakta å bestille!
      ah well, what business ugliness has here!
    • 2010, Tore Rem, Født til frihet, page 196:
      Akk ja, det er nyttårsskifte, de fromme forsetters tid.
      Ah well, it is the turn of the new year, the season of pious resolutions.
    • 1911, Sigrid Undset, Jenny, page 234:
      ak nei du
      oh no, you
    • 2012, Britt Karin Larsen, Før snøen kommer:
      de vil nok ikke leve så lenge, akk nei!
      they probably will not live that long, oh no!
Derived terms
  • akke (“to say “akk”; to complain, lament”)

Etymology 2

Substantivization of the interjection akk (“alas, oh”).

Noun

akk n (definite singular akket, indefinite plural akk, definite plural akka or akkene)

  1. a lament, an “alas”; an utterance of the interjection akk
    Hun utstøtte et svakt akk. ― She uttered a faint “alas”.
    • 1875, Henrik Ibsen, Digte, page 103:
      et halvkvalt ak
      a half-stifled “alas”

Etymology 3

See the etymology of the corresponding lemma form.

Verb

akk

  1. imperative of akke (“to say “akk”; to complain, lament”)
    Akk deg ikke over alt mulig! ― Don't complain about everything!

References

Anagrams