rettug
Norwegian Nynorsk
Alternative forms
- rettig
Etymology
From rett (“right”) + -ug (“-y”).
Adjective
rettug (indefinite singular rettug, definite singular and plural rettuge, comparative rettugare, indefinite superlative rettugast, definite superlative rettugaste)
- (archaic or dialectal) correct, functional
References
- “rettug”, in Norsk Ordbok: Ordbok over det Norske Folkemålet og det Nynorske Skriftmålet (in Norwegian Nynorsk), Oslo: Det Norske Samlaget, 1950–2016, →ISBN.