kroting

Norwegian Bokmål

Etymology

From krote (“to ornament with patterns; to scribble, scrawl”) +‎ -ing (“action/result-forming noun suffix”).

Pronunciation

  • IPA(key): /²kruːtɪŋ/, [ˈkɾûː.tɪ̌ŋ]
  • Rhymes: -uːtɪŋ
  • Hyphenation: kro‧ting

Noun

kroting f or m (definite singular krotinga or krotingen, indefinite plural krotinger, definite plural krotingene)

  1. the act of ornamenting or decorating with patterns or flourishes
  2. the act of scribbling or scrawling
  3. something badly written or drawn; a scribble, scrawl
    • 1991, Torill Thorstad Hauger, Oppbrudd, page 18:
      du får ikke fem flate sild for en slik papirlapp med kroting på
      you would not get five flat herrings for a scrap of paper with scribbling like that on it

References

Anagrams