kortslutte

Danish

Etymology

From kort +‎ slutte.

Verb

kortslutte (imperative kortslut, infinitive at kortslutte, present tense kortslutter, past tense kortsluttede, perfect tense kortsluttet)

  1. (electricity) to short-circuit, short out

Conjugation

Conjugation of kortslutte
active passive
infinitive kortslutte kortsluttes
present kortslutter kortsluttes
past kortsluttede kortsluttedes
imperative kortslut —
participle
present -
past (have / havde) kortsluttet
gerund —

References

Norwegian Bokmål

Etymology

From kort +‎ slutte.

Verb

kortslutte (imperative kortslutt, present tense kortslutter, passive kortsluttes, simple past and past participle kortslutta or kortsluttet, present participle kortsluttende)

  1. (electricity) to short-circuit, short out

References