karneval

See also: Karneval and karnevál

Czech

Etymology

    Borrowed from Italian carnevale.

    Pronunciation

    • IPA(key): [ˈkarnɛval]

    Noun

    karneval m inan

    1. carnival (festive occasion marked by parades)

    Declension

    Further reading

    Norwegian Bokmål

    Carnival masks in Venice, Italy, in 2009.

    Etymology

    Borrowed from Italian carnevale (“carnival”), ultimately from Latin carnem levāre (“to take away/remove meat”), the Latin expression itself being a calque of Ancient Greek ἀπόκρεως (apókreōs, “abstaining from meat”). The name refers to abstaining from meat during Lent. First attested before 1858.

    Compare the related borrowings Norwegian Nynorsk karneval, Danish karneval, Swedish karneval, German Karneval, Czech karneval and Finnish karnevaali.

    Pronunciation

    • IPA(key): /¹kɑːr.nə.ʋal/, [ˈkɑ̀ːɳəʋal]
    • Rhymes: -ɑːrnəʋal
    • Hyphenation: kar‧ne‧val

    Noun

    karneval n (definite singular karnevalet, indefinite plural karneval or karnevaler, definite plural karnevala or karnevalene)

    1. carnival; in traditionally Catholic countries, a period of festive celebrations, especially involving parades, masks and dancing, immediately before Lent
      Karnevalet fylte gatene med kostymer, masker og musikk. ― The carnival filled the streets with costumes, masks and music.
      • 1857 January 23, Aasmund Olavsson Vinje, Drammens Tidende, number 19:
        staar i Forbindelse med det christne Karneval, der var en Fortsættelse af de hedenske Saturnalier
        is connected with the Christian carnival, which was a continuation of the pagan Saturnalia
      • 1937, Øvre Richter Frich, I sølvlandets natt, page 53:
        hver aften er som en fest, et karneval av flirt og flitter
        every evening is like a celebration, a carnival of flirtation and glitter
      • 1938, Nordahl Grieg, Ung må verden ennu være, page 343:
        til karnevalet fikk han sendt op sin røde engelske huntingfrakk, ingen hadde sett make til mandig skikkelse
        for the carnival he had his red English hunting coat sent up; no one had seen such a manly figure
      • 1993, Jostein Børtnes, Polyfoni og karneval, page 230:
        karnevalet er, kan man si, funksjonelt, ikke substansielt. Det absolutterer intet, men forkynner alle tings lystige relativitet
        the carnival is, one might say, functional, not substantial. It makes nothing absolute, but proclaims the cheerful relativity of all things
      • 2000, Klaus Hagerup, Herremannen, page 196:
        karneval, tenkte Wormdal. Karneval i Venezia. Denne byen er et opptog, hver dag er en fest …
        carnival, thought Wormdal. Carnival in Venice. This city is a procession; every day is a celebration …
      1. (figuratively) carnival; a chaotic, shifting or bewildering succession of impressions, events or experiences
        • 1994, Elin Brodin, Skade, page 38:
          det som for oss andre er en noenlunde fattbar kjede av inntrykk og hendelser, er for Frida et oppstykket karneval …
          what for the rest of us is a reasonably comprehensible chain of impressions and events is, for Frida, a fragmented carnival …
    2. masquerade; a masked ball or costume party, especially one where the participants dress up in costumes and masks
      Barnehagen arrangerte karneval, og alle barna kom utkledd. ― The kindergarten held a costume party, and all the children came dressed up.
      Synonyms: maskerade, maskeball

    Derived terms

    • karnevalisme
    • karnevalist
    • karnevalsantrekk
    • karnevalsdrakt
    • karnevalsfeiring
    • karnevalsgjest
    • karnevalskostyme
    • karnevalsløyer
    • karnevalsopptog
    • karnevalsstemning
    • karnevalstid

    References

    Norwegian Nynorsk

    Etymology

    From Italian carnevale.

    Noun

    karneval n (definite singular karnevalet, indefinite plural karneval, definite plural karnevala)

    1. a carnival

    References

    Serbo-Croatian

    Pronunciation

    • IPA(key): /karněʋaːl/
    • Hyphenation: kar‧ne‧val

    Noun

    karnèvāl m inan (Cyrillic spelling карнѐва̄л)

    1. carnival (festive occasion marked by parades)

    Declension

    Declension of karneval
    singular plural
    nominative karnèvāl karnevali
    genitive karnevála karnevala
    dative karnevalu karnevalima
    accusative karneval karnevale
    vocative karnevale karnevali
    locative karnevalu karnevalima
    instrumental karnevalom karnevalima