brøysk

Norwegian Nynorsk

Etymology

From Old Norse breyskr, from Proto-Germanic *brausijaną (“to break, crush”). Related to bryta (“to break”), brusk (“cartilage”), brose (“tempest”) and brøysa (“to become bushy”).

Compare Icelandic breyskur (“weak-willed”), Faroese broyskur (“brittle”) and English bruise.

Adjective

brøysk (neuter brøyskt, definite singular and plural brøyske, comparative brøyskare, indefinite superlative brøyskast, definite superlative brøyskaste)

  1. Easily bruised, feeble
    • 1975, William Heinesen, translated by Ivar Eskeland, Don Juan frå Tranhuset, page 120:
      Isen på tilfrosne småvatn og hengemyrar knasa brøysk under føtene våre.
      The ice on the small lakes and floating moss layers cracked feebly beneath our feet.

References

  • “brøysk” in The Nynorsk Dictionary.
  • “brøysk”, in Norsk Ordbok: Ordbok over det Norske Folkemålet og det Nynorske Skriftmålet (in Norwegian Nynorsk), Oslo: Det Norske Samlaget, 1950–2016, →ISBN.