zekerstellen
Dutch
Etymology
From zeker (“secure”) + stellen (“to place”).
Verb
zekerstellen
Conjugation
| Conjugation of zekerstellen (weak, separable) | ||||
|---|---|---|---|---|
| infinitive | zekerstellen | |||
| past singular | stelde zeker | |||
| past participle | zekergesteld | |||
| infinitive | zekerstellen | |||
| gerund | zekerstellen n | |||
| main clause | subordinate clause | |||
| present tense | past tense | present tense | past tense | |
| 1st person singular | stel zeker | stelde zeker | zekerstel | zekerstelde |
| 2nd person sing. (jij) | stelt zeker, stel zeker2 | stelde zeker | zekerstelt | zekerstelde |
| 2nd person sing. (u) | stelt zeker | stelde zeker | zekerstelt | zekerstelde |
| 2nd person sing. (gij) | stelt zeker | stelde zeker | zekerstelt | zekerstelde |
| 3rd person singular | stelt zeker | stelde zeker | zekerstelt | zekerstelde |
| plural | stellen zeker | stelden zeker | zekerstellen | zekerstelden |
| subjunctive sing.1 | stelle zeker | stelde zeker | zekerstelle | zekerstelde |
| subjunctive plur.1 | stellen zeker | stelden zeker | zekerstellen | zekerstelden |
| imperative sing. | stel zeker | |||
| imperative plur.1 | stelt zeker | |||
| participles | zekerstellend | zekergesteld | ||
| 1) Archaic. 2) In case of inversion. | ||||