utigen

Norwegian Nynorsk

Etymology

From u- (“not, un-”) +‎ tigen (“noble”).

Adjective

utigen (neuter utige or utigent, definite singular and plural utigne, comparative utignare, indefinite superlative utignast, definite superlative utignaste)

  1. (archaic) not noble, high-born

References

  • “utigen”, in Norsk Ordbok: Ordbok over det Norske Folkemålet og det Nynorske Skriftmålet (in Norwegian Nynorsk), Oslo: Det Norske Samlaget, 1950–2016, →ISBN.