utigen
Norwegian Nynorsk
Etymology
From u- (“not, un-”) + tigen (“noble”).
Adjective
utigen (neuter utige or utigent, definite singular and plural utigne, comparative utignare, indefinite superlative utignast, definite superlative utignaste)
References
- “utigen”, in Norsk Ordbok: Ordbok over det Norske Folkemålet og det Nynorske Skriftmålet (in Norwegian Nynorsk), Oslo: Det Norske Samlaget, 1950–2016, →ISBN.