nevne
Norwegian Bokmål
Etymology
Verb
nevne (imperative nevn, present tense nevner, passive nevnes, simple past nevnte, past participle nevnt)
- to name (identify, define, specify)
- 1882, Henrik Ibsen, En folkefiende:
- Hvem da? Hvem er det? Nævn dem! / Ja, I kan lide på, at jeg skal nævne dem!
- Who then? Who is it? Name them! / Yes, you can trust that I shall name them!
- to mention
Derived terms
References
- “nevne” in The Bokmål Dictionary.