majoretă
Romanian
Etymology
Borrowed from French majorette.
Noun
majoretă f (plural majorete)
Declension
| singular | plural | |||
|---|---|---|---|---|
| indefinite | definite | indefinite | definite | |
| nominative-accusative | majoretă | majoreta | majorete | majoretele |
| genitive-dative | majorete | majoretei | majorete | majoretelor |
| vocative | majoretă, majoreto | majoretelor | ||