kvervla
Norwegian Nynorsk
Etymology
From kverva (“to rotate, vanish”) + -la (“frequentative verb suffix”).
Verb
kvervla (present tense kvervlar, past tense kvervla, past participle kvervla, passive infinitive kvervlast, present participle kvervlande, imperative kvervla/kvervl)
- to swirl
See also
References
- “kvervla”, in Norsk Ordbok: Ordbok over det Norske Folkemålet og det Nynorske Skriftmålet (in Norwegian Nynorsk), Oslo: Det Norske Samlaget, 1950–2016, →ISBN.