kvervla

Norwegian Nynorsk

Etymology

From kverva (“to rotate, vanish”) +‎ -la (“frequentative verb suffix”).

Verb

kvervla (present tense kvervlar, past tense kvervla, past participle kvervla, passive infinitive kvervlast, present participle kvervlande, imperative kvervla/kvervl)

  1. to swirl

See also

References

  • “kvervla”, in Norsk Ordbok: Ordbok over det Norske Folkemålet og det Nynorske Skriftmålet (in Norwegian Nynorsk), Oslo: Det Norske Samlaget, 1950–2016, →ISBN.