konvertere

Danish

Etymology

From Latin convertere.

Verb

konvertere (imperative konverter, infinitive at konvertere, present tense konverterer, past tense konverterede, perfect tense konverteret)

  1. to convert

Conjugation

Conjugation of konvertere
active passive
infinitive konvertere konverteres
present konverterer konverteres
past konverterede konverteredes
imperative konverter —
participle
present konverterende
past (have / havde / er / var) konverteret
gerund —

Synonyms

Derived terms

See also

References

Hungarian

Etymology

konverter +‎ -e (“his/her/its”, possessive suffix)

Pronunciation

  • IPA(key): [ˈkoɱvɛrtɛrɛ]
  • Hyphenation: kon‧ver‧te‧re

Noun

konvertere

  1. third-person singular single-possession possessive of konverter

Declension

Inflection (stem in long/high vowel, front unrounded harmony)
singular plural
nominative konvertere —
accusative konverterét —
dative konverterének —
instrumental konverterével —
causal-final konverteréért —
translative konverterévé —
terminative konverteréig —
essive-formal konvertereként —
essive-modal konverteréül —
inessive konverterében —
superessive konverterén —
adessive konverterénél —
illative konverterébe —
sublative konverterére —
allative konverteréhez —
elative konverteréből —
delative konverteréről —
ablative konverterétől —
non-attributive
possessive – singular
konverteréé —
non-attributive
possessive – plural
konverterééi —

Norwegian Bokmål

Etymology

From Latin convertere.

Verb

konvertere (imperative konverter, present tense konverterer, simple past konverterte, past participle konvertert)

  1. to convert

Derived terms

References