karikere

Danish

Etymology

From Italian caricare.

Verb

karikere (imperative kariker, infinitive at karikere, present tense karikerer, past tense karikerede, perfect tense karikeret)

  1. to caricature

Conjugation

Conjugation of karikere
active passive
infinitive karikere karikeres
present karikerer karikeres
past karikerede karikeredes
imperative kariker —
participle
present karikerende
past (have / havde / er / var) karikeret
gerund karikeren

See also

References