halometru
Romanian
Etymology
Borrowed from French halomètre. By surface analysis, halo- + -metru.
Noun
halometru n (plural halometre)
Declension
| singular | plural | |||
|---|---|---|---|---|
| indefinite | definite | indefinite | definite | |
| nominative-accusative | halometru | halometrul | halometre | halometrele |
| genitive-dative | halometru | halometrului | halometre | halometrelor |
| vocative | halometrule | halometrelor | ||