gjeta

Albanian

Verb

gjeta

  1. first-person singular aorist indicative of gjej

Norwegian Nynorsk

Etymology 1

From Old Norse gæta.

Alternative forms

Verb

gjeta (present tense gjeter, past tense gjette, past participle gjett, passive infinitive gjetast, present participle gjetande, imperative gjet)

  1. to herd, shepherd, tend (animals)
  2. to guard, watch

Etymology 2

From Old Norse geta, from Proto-Germanic *getaną. Doublet of gidde through Danish gide.

Alternative forms

Verb

gjeta (present tense gjet, past tense gat, supine gjete, past participle gjeten, present tense gjetande, imperative gjet)

  1. to guess
  2. to mention, talk about
  3. to bother to
    1. (archaic or dialectal) to be able to
      Bånegråt å fløitelåt, det triller så godt i mit øire; men langeluren og bukkehonne, det gjet eg aldrig høire
      (please add an English translation of this usage example)
    2. (archaic or dialectal) to give life to
      Eg trur på Jesum Kristum, Guds einborne son, vår Herre, som er gjeten av den heilage Ande, fødd av Jungfru Maria
      (please add an English translation of this usage example)

References

  • “gjeta” in The Nynorsk Dictionary.
  • “gjeta” in Ivar Aasen (1873) Norsk Ordbog med dansk Forklaring
  • “gjeta”, in Norsk Ordbok: Ordbok over det Norske Folkemålet og det Nynorske Skriftmålet (in Norwegian Nynorsk), Oslo: Det Norske Samlaget, 1950–2016, →ISBN.

Anagrams