fremkomme

Danish

Etymology

From frem +‎ komme.

Pronunciation

  • IPA(key): [ˈfʁamˌkʌmˀə]

Verb

fremkomme (imperative fremkom, present fremkommer, past fremkom, past participle fremkommet, c fremkommen, definite or plural fremkomne)

  1. (formal) to arise, appear, come into being
    Synonym: opstå
    1. (extended) to appear, be published
      Synonyms: komme frem, dukke op
  2. to present something (oral or written)
    Synonym: fremføre

Conjugation

Conjugation of fremkomme
active passive
infinitive fremkomme fremkommes
present fremkommer fremkommes
past fremkom —
imperative fremkom —
participle
present fremkommende
past (er / var) fremkommet
gerund fremkommen

References

Norwegian Bokmål

Etymology

From frem +‎ komme.

Verb

fremkomme (imperative fremkom, present tense fremkommer, passive fremkommes, simple past fremkom, past participle fremkommet, present participle fremkommende)

  1. to appear, come to light, be published

Alternative forms

  • framkomme (Nynorsk also)

References