etină

See also: etina and -etina

Romanian

Etymology

    Borrowed from French éthyne.

    Noun

    etină f (plural etine)

    1. (organic chemistry) ethyne

    Declension

    singular plural
    indefinite definite indefinite definite
    nominative-accusative etină etina etine etinele
    genitive-dative etine etinei etine etinelor
    vocative etină, etino etinelor