digresiune
Romanian
Etymology
Borrowed from French digression.
Noun
digresiune f (plural digresiuni)
Declension
| singular | plural | |||
|---|---|---|---|---|
| indefinite | definite | indefinite | definite | |
| nominative-accusative | digresiune | digresiunea | digresiuni | digresiunile |
| genitive-dative | digresiuni | digresiunii | digresiuni | digresiunilor |
| vocative | digresiune, digresiuneo | digresiunilor | ||