cuget
Romanian
Etymology
From the verb cugeta.
Noun
cuget n (plural cugete)
Declension
| singular | plural | |||
|---|---|---|---|---|
| indefinite | definite | indefinite | definite | |
| nominative-accusative | cuget | cugetul | cugete | cugetele |
| genitive-dative | cuget | cugetului | cugete | cugetelor |
| vocative | cugetule | cugetelor | ||
Verb
cuget
- first-person singular present indicative/subjunctive of cugeta