bleigja
Norwegian Nynorsk
Alternative forms
- bleigje
- bleiga, bleige
Etymology
From bleig (“wedge”) + -ja (“verb suffix”).
Verb
bleigja (present tense bleigjer, past tense bleigte, past participle bleigt, passive infinitive bleigjast, present participle bleigjande, imperative bleig)
References
- “bleigja” in The Nynorsk Dictionary.