bleigja

Norwegian Nynorsk

Alternative forms

  • bleigje
  • bleiga, bleige

Etymology

From bleig (“wedge”) +‎ -ja (“verb suffix”).

Verb

bleigja (present tense bleigjer, past tense bleigte, past participle bleigt, passive infinitive bleigjast, present participle bleigjande, imperative bleig)

  1. to cleave something using a wedge
  2. to insert a wedge
    Synonym: kila

References