besk

Breton

Noun

besk

  1. soft mutation of pesk

Cornish

Noun

besk

  1. soft mutation of pesk

Danish

Etymology

From Old Danish besk, from Old Norse beiskr. Related to bide, bidsk and bitter.

Pronunciation

  • IPA(key): /beːsk/, [b̥eːˀsɡ̊]

Adjective

besk (neuter besk or beskt, plural and definite singular attributive beske)

  1. acrid (sharp and harsh, or bitter and not to the taste; pungent)
  2. bitter (having an acrid taste)
  3. tart

Declension

Inflection of besk
positive comparative superlative
indefinite common singular besk mere besk mest besk2
indefinite neuter singular besk mere besk mest besk2
plural beske mere besk mest besk2
definite attributive1 beske mere besk mest beske

1 When an adjective is applied predicatively to something definite,
the corresponding "indefinite" form is used.
2 The "indefinite" superlatives may not be used attributively.

Derived terms

See also

References

Lithuanian

Pronunciation

  • IPA(key): [ˈbʲɛsk]
  • Rhymes: -ɛsk
  • Syllabification: bèsk

Verb

bèsk

  1. second-person singular imperative of besti

Norwegian Bokmål

Alternative forms

  • beisk (current alternative spelling)

Etymology

Inherited from Old Norse beiskr (“biting, bitter”), from Proto-Germanic *baiskaz (“bitter, biting”), related to *bītaną (“to bite”), possibly through a lost verb *baiskijaną.

Compare Norwegian Nynorsk beisk, Swedish besk, Danish besk, Icelandic beiskur and Faroese beiskur (“bitter, acrid”).

Pronunciation

  • IPA(key): /bɛsk/
  • Rhymes: -ɛsk
  • Hyphenation: besk

Adjective

besk (neuter singular beskt, definite singular and plural beske, comparative beskere, indefinite superlative beskest, definite superlative beskeste)

  1. having a strong, unpleasantly bitter or acrid taste
    Synonym: bitter
    Kaffen var sterk og besk. ― The coffee was strong and bitter.
    • traditional, Ordspr [Proverbs], 27:7:
      For den sultne smaker også det beske søtt.
      To the hungry, even what is bitter tastes sweet.
    • 1879, Peter Christen Asbjørnsen, Norske Folke- og Huldre-Eventyr, page 83:
      [tiurens] kjød er vist saa seigt og beskt som den furukvist, den spiller paa
      [the capercaillie’s] meat is surely as tough and bitter as the pine branch on which it displays
    • 1874, Henrik Ibsen, Peer Gynt, page 78:
      grådens argende beske lud
      the scalding, bitter lye of tears
    • 1884, Henrik Ibsen, Vildanden [The Wild Duck], page 167:
      den beske drik, jeg nys har tømt
      the bitter drink which I have just drained
    • 1908, Peter Egge, Lænken, page 237:
      den maten, han hadde i munden, blev bedsk
      the food he had in his mouth turned bitter
    • 1921, Sigrid Undset, Husfrue [The Mistress of Husaby], page 366:
      tørfisk og besk øl
      dried fish and bitter beer
    • 1964, Jens Bjørneboe, Drømmen og hjulet, page 198:
      vinen var søtere, mindre besk og garvesur enn i Toscana
      the wine was sweeter, less bitter and tannic than in Tuscany
    • 1993, Finn Carling, Dagbok til en død:
      kaffen var også god. Passe sterk og ikke antydning til besk
      the coffee was good as well: suitably strong, without the slightest hint of bitterness
    • 1994, Bjørg Vik, Elsi Lund, page 172:
      hun kjenner allerede smaken av nederlaget, en besk smak i munnen
      she can already taste defeat, a bitter taste in her mouth
    • 2002, Jo Nesbø, Sorgenfri, page 213:
      det rå, beske brasilianske sukkerroebrennevinet som gjorde drikking av caipirinha til [en botsøvelse]
      the raw, bitter Brazilian sugarcane spirit which made drinking caipirinha [an act of penance]
    • 2006, Herbjørg Wassmo, Et glass melk takk, page 71:
      kaffen smakte beiskt og fikk henne til å skjelve
      the coffee tasted bitter and made her tremble
    • 2024, Andrea Bræin Hovig, Siste akt, page 33:
      den beske ølen biter lett i svelget før den risler raskt og stille ut i blodet
      the bitter beer bites lightly at the throat before quickly and quietly trickling into the bloodstream
  2. (of weather, sound, smell, or another sensory impression) biting, stinging, acrid or sharply unpleasant
    • 1996, Unni Lindell, Slangebæreren:
      [hun] hørte den beske summingen fra insektene
      [she] heard the harsh buzzing of the insects
  3. (figuratively, literary) bitter, sharp, painful or hurtful
    Han svarte med besk ironi. ― He answered with bitter irony.
    • 1874, Henrik Ibsen, Peer Gynt, page 123:
      besk er døden
      death is bitter
    • 1882, Alexander Kielland, Skipper Worse, page 255:
      det er bare første dagen, som er saa forbandet bedsk
      it is only the first day that is so damned bitter
    • 1920, Peter Egge, Inde i Fjordene, page 132:
      han hadde gjort bedsk erfaring
      he had gained bitter experience
    • 1920, Sigrid Undset, Kransen [The Wreath], page 155:
      [Erlend] lo bedsk
      [Erlend] laughed bitterly
    • 1921, Sigrid Undset, Husfrue [The Mistress of Husaby], page 388:
      vi to sier uvenlige og bedske ord til hinanden
      the two of us say unfriendly and bitter words to one another
    • 1924, Arnulf Øverland, Brød og vin, page 78:
      kolde og bedske tanker
      cold and bitter thoughts
    • 1996, Gunnar Staalesen, De døde har det godt:
      hun så beiskt på meg
      she looked bitterly at me
    • 2001, Nikolaj Frobenius, Andre steder, page 232:
      hun lo, en kort, besk latter
      she laughed, a short, bitter laugh
    • 2006, Lars Roar Langslet, Når fuglen letter:
      ironien [i Rolf Jacobsens dikt] kan være besk inntil svartsyn
      the irony [in Rolf Jacobsen’s poetry] can be bitter to the point of pessimism
    • 2011, Hans Olav Lahlum, Satellittmenneskene:
      munnen smilte et øyeblikk da hun sa det, men det var et beskt smil som aldri nådde opp til øynene
      her mouth smiled for a moment as she said it, but it was a bitter smile which never reached her eyes
  4. (of a person) harsh, severe and unsympathetic or ruthless
    • 1970, Dagbladet, number 41, page 3, column 1:
      [han har] ofte vært skarp og beisk i sin kritikk
      [he has] often been sharp and severe in his criticism
    • 1975, Bjørg Berg, Kvinnelabyrinten, page 51:
      han er ikke så beisk lenger
      he is not so harsh anymore

References

Swedish

Etymology

From Old Swedish bēsker, from Old Norse beiskr. A North Germanic word, derived from the same root as in bitter and bite.

Pronunciation

  • IPA(key): /bɛsk/
  • Rhymes: -ɛsk

Adjective

besk (comparative beskare, superlative beskast)

  1. bitter (in taste)

Declension

Inflection of besk
Indefinite positive comparative superlative1
common singular besk beskare beskast
neuter singular beskt beskare beskast
plural beska beskare beskast
masculine plural2 beske beskare beskast
Definite positive comparative superlative
masculine singular3 beske beskare beskaste
all beska beskare beskaste

1 The indefinite superlative forms are only used in the predicative.
2 Dated or archaic.
3 Only used, optionally, to refer to things whose natural gender is masculine.

Noun

besk c

  1. a type of spiced liquor flavoured with wormwood (Artemisia absinthium)

Declension

Alternative forms

References