Vergnügen

See also: vergnügen

German

Etymology

Nominal of vergnügen.

Pronunciation

  • IPA(key): [fɛɐ̯ˈɡnyːɡŋ̍], [fɛɐ̯ˈɡnyːɡən]
  • Audio (Germany (Berlin)):(file)
  • Audio (Germany (Berlin)):(file)

Noun

Vergnügen n (strong, genitive Vergnügens, plural Vergnügen)

  1. joy, pleasure
    Es ist ein Vergnügen, Sie kennenzulernen.
    It's a pleasure to meet you.
    • 2025 July 20, Arne Bartam, quoting Kjersti Delp, Tagesschau‎[1], archived from the original on 27 February 2026, translated from Norwegian audio from Sveriges Radio:
      Viele kommen mit Zelten oder alten Campern ohne Toilette. Dann landet alles in der Natur. Im Sommer, wenn’s warm wird, ist der Geruch hier kein Vergnügen.
      [original: Også er det mange som telter i dette området og kommer med bobil uten toalett og uten sånt, så dette området her blir jo brukt til det da. Og det er jo litt ugunstig når det er varmt om sommeren.]
      A lot of people come with tents or old caravans without toilets. And then everything ends up in nature. In the summer when it gets warm, the smell here is no joy.

Declension

Declension of Vergnügen [neuter, strong]
singular plural
indef. def. noun def. noun
nominative ein das Vergnügen die Vergnügen
genitive eines des Vergnügens der Vergnügen
dative einem dem Vergnügen den Vergnügen
accusative ein das Vergnügen die Vergnügen

Synonyms

Derived terms

See also

Further reading