Ernter
German
Etymology
From ernten (“to harvest, to reap”) + -er.
Pronunciation
- IPA(key): [ˈʔɛʁntɐ]
- Hyphenation: Ern‧ter
Noun
Ernter m (strong, genitive Ernters, plural Ernter, feminine Ernterin)
- agent noun of ernten
Declension
| singular | plural | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| indef. | def. | noun | def. | noun | |
| nominative | ein | der | Ernter | die | Ernter |
| genitive | eines | des | Ernters | der | Ernter |
| dative | einem | dem | Ernter | den | Erntern |
| accusative | einen | den | Ernter | die | Ernter |
Hyponyms
- Heuernter
- Vollernter